Oslofjorden fredes - Hva nå?

Denne våren ble regjeringens forslag til fiskeritiltak i Oslofjorden lagt ut på høring, og etter å ha gått gjennom over 250 innspill falt avgjørelsen forrige uke. Det innføres 3 store nullfiskeområder i Oslofjorden. I tillegg iverksettes kraftige restriksjoner på fisket i de øvrige delene av fjorden. Avgjørelsen har naturlig nok falt mange særdeles tungt for brystet, og mishagsytringene hagler i sosiale medier. Men har vi egentlig grunn til å fortvile?

Oslofjorden på sitt beste. Sjøørret av dette kaliberet er dessverre ikke ofte man får i fjorden lenger. Nullfiskeområder vil gi sjøørreten bedre muligheter for å vokse seg større i form og antall.

La meg være tydelig fra starten av. Jeg støtter avgjørelsen om innføring av nullfiskeområder og øvrige fiskeritiltak 100%. Om noe, burde fredningsområdene og fiskeritiltakene vært skjerpet ytterligere innenfor yrkesfiske etter min mening. Jeg publiserte mitt høringssvar på denne bloggen for noen måneder siden, og de som leste dette bør ikke være i tvil om hvor jeg står. Høringssvaret inneholder også en solid mengde statistikk og dokumentasjon knyttet til både fritidsfiske og yrkesfiske som understøtter ståstedet mitt. Situasjonen i Oslofjorden er utrolig kompleks, og det finnes ikke én enkeltårsak som står bak miljøendringene i fjorden. Jeg skal heller ikke forsøke å late som at jeg selv sitter på de riktige svarene. Likevel, dersom man leter etter informasjon, så finnes det nok av dokumentasjon som ligger åpent tilgjengelig som man kan sette seg inn i. Kombinerer jeg dette med det jeg selv har sett og opplevd på fjorden gjennom et par tiår så er det ikke vanskelig å forstå at noe er alvorlig galt, og at det haster med å gjøre tiltak. Det brenner på dass rett og slett. Ja, det er fortsatt makrell og brisling i fjorden, men vi har ingen garantier for at det vil fortsette slik. Selv makrellen har vært på nedadgående kurve de siste årene.

Enten det er klimaendringer eller tilfeldig. Bonitoen, eller stripet pelamide, har av og til forvillet seg inn i Oslofjorden siste 10-20 år. Dette er ikke en stedegen art men er et eksempel på at pelagiske arter som dette virker å være mindre preget av miljøtilstanden.

Jeg har lyst å ta tak i det som skjer i sosiale medier om dagen. At yrkesfiskerne er skuffet burde ikke overraske noen, til tross for at de har blitt hørt på enkelte punkter. Men at fritidsfiskerne har mobilisert så kraftig som de har gjort er jeg litt forundret over. Det er mye negativitet og mange kritiske røster. Kritikken hagler og rullegardina har definitivt gått ned for mange. Felles for mye av kritikken er at den er basert på subjektive meninger og delvis udokumenterte påstander. Dessverre kaster mange seg på kritikken uten å selv faktasjekke det som ytres. Dette har ført til en ren tsunami av protester, det er etablert egne protestgrupper i sosiale medier, det er startet underskriftskampanjer mot nullfiskesonene og kommentarfeltene i nyhetssaker gløder av negativitet. Det synes jeg er trist. Det som skjer nå er positivt for fjorden, og det bør vi fritidsfiskere også tenke på.

Alle er enige om at noe må gjøres, men ingen vil bidra selv. Skal vi redde Oslofjorden krever det en enorm dugnadsinnsats fra oss alle. Det betyr at vi må respektere de restriksjonene som innføres, enten vi fisker med stang, teiner eller trål. Alle må bidra. 

Havabboren er en av artene som har hatt sterk nedgang siste årene. Fangster som dette blir sjeldnere og sjeldnere. Nullfiskesoner vil øke muligheten for at vi igjen i fremtiden kan høste av en bærekraftig stamme av havabbor i Oslofjorden.

Jeg må si jeg blir veldig skuffet når jeg leser om profiler i miljøet som går ut og proklamerer at de vil slutte å gjøre strandryddingsaksjoner, bekkekultivering eller annet dugnadsarbeid for fjorden når de ikke lenger kan fiske. Ærlig talt. Nå er ikke tiden for å sette seg ned og sutre. Nå må vi brette opp ermene og jobbe for at fjorden igjen skal bugne av liv! Om 10 år kan vi forhåpentligvis igjen høste bærekraftig av de bestandene som har fått vokse seg store og robuste! Et godt eksempel på hvordan vern av fisk fungerer er Romsdalsfjorden. Her er sjøørreten fredet i perioden 1. mars til og med 31. mai. Her får altså sjøørreten hvile mens den er på det mest sårbare etter en hard vinter.

Et fantastisk eksemplar av en sjøørret tatt rett etter fredningsperioden var over i Romsdalsfjorden. Fisken ble gjenutsatt og fikk svømme videre. I Romsdalsfjorden er det ikke uvanlig med stor sjøørret som dette. Et resultat av god forvalting og fornuftig bruk av fredning.

Nå må vi engasjere barna til å lære om fjorden, ikke oppfordre til boikott av den! Det er en grov undervurdering av barn og ungdom å tro at de vil slutte å bry seg om fjorden dersom de ikke kan drive fiske med stang og snøre. Det er mange aktiviteter man kan gjøre langs fjorden som fremmer friluftsliv og engasjement. Strandryddeaksjoner og arbeid med begrensing av spøkelsesfiske er meningsfylte aktiviteter som er med å hjelpe fjorden.

Jakt på spøkelsesredskaper er både spennende og meningsfylt. Og bestanden av tapte teiner i fjorden er god...

Utforsking av livet i fjæra og grunt vann en suveren måte å lære barn og ungdom mer om hvordan miljøet og livet i fjorden fungerer. Har man tilgang til en planktonhåv og et mikroskop så er det utrolig hvor gøy det er å oppdage og observere både plankteplankton og dyreplankton, organismer vi vanligvis ikke tenker over at er overalt rundt oss i sjøen og som har en nøkkelrolle i nitrogenkretsløpet i fjorden. Hvorfor i alle dager skal vi stoppe med bekkekultivering bare fordi vi ikke får lov å fiske sjøørret de neste 10 årene? Det er en særdeles viktig aktivitet og i tillegg er tiltakene direkte målbare og kan observeres. Her kan barn og unge involveres i større grad i årene som kommer. I mange tilfeller kan det være like tilfredsstillende å observere fisk på vei opp i gytebekkene som ha ha dem på kroken i enden av et snøre.

Nå må vi se mulighetene som ligger i nullfiskeområder og fiskeritiltak i Oslofjorden, ikke begrensingene!

Nullfiskeområdene som er vedtatt i Oslofjorden.

Hvorfor er nullfiskesoner bra? Det gir fisken og livet på havbunnen mulighet til hvile og restituere seg mens vi venter på virkningen av andre tiltak som begrensing av avrenning fra landbruket og rensing av nitrogen. Gjennom mange år som aktiv sportsfisker har jeg gjort meg opp noen erfaringer rundt hvor fisken trives. Og det er ikke i de områdene hvor det fiskes mest, plasseres ut flest teiner og garn og hvor det bunntråles. Når jeg leter etter fiskeplasser, så ser jeg etter områder som har fått være mest mulig i fred. I disse områdene finnes det fortsatt bestander med bunnlevende fisk, som for eksempel piggskate.

Piggskatene finnes fortsatt i Oslofjorden, men er dessverre en art som ofte havner i trålen. Skal du fiske etter disse er sjansen størst i områder som ikke bunntråles. Denne piggskaten er forøvrig fisket i et sted i Oslofjorden som ikke er en del av nullfiskeområdene.

Ett annet eksempel på hvordan vern virker er pigghåen. Denne arten ble utsatt for et voldsomt overfiske og var nesten helt borte fra fjorden. Etter mange år med fredning er den nå tilbake, og nå som fredingen er opphevet kan den treffes på i store antall vinterstid.

Pigghåen er et godt eksempel på at fredning virker. Fredningen er nå opphevet og arten kan nå fiskes etter igjen. Dette eksemplaret er tatt et sted i Oslofjorden som ikke er en del av nullfiskeområdene.

De største predatorene er dessverre helt borte fra Oslofjorden. For å treffe på disse må vi helt ut i Skagerrak, ut til Norskerenna hvor det ikke bedrives bunntråling. Her kan man fortsatt oppleve et, relativt sett, godt fiske etter blant annet lange og brosme.

Et fint eksemplar av lange, tatt langt ute i Skagerrak ved norskerenna. Fisk av denne størrelsen finnes ikke lenger i Oslofjorden.

Brosme, beste matfisken jeg vet om. For å treffe på brosme i denne størrelsen må du ut av Oslofjorden og langt til havs.

Vi må huske på at nullfiskeområder også betyr at det ikke er lov å bunntråle der. De negative effektene av bunntråling er godt dokumentert, og 100 år med bunntråling i Oslofjorden har ikke gjort fjorden godt. Bunnlevende arter har vært særdeles utsatt for trålen, og selv om det hevdes at reketrål er mer skånsomt nå enn i "gamle dager" så er det vanskelig å komme utenom at bunntråling er ødeleggende for bunnlevende fisk og organismer. Et meget godt eksempel på dette er håkjerringa. Denne fantastiske oldtidsfisken var å finne helt inne i Bunnefjorden på tidlig 1900-tall. Håkjerringa er en saktevoksende bunnlevende hai som kan bli over 500 år gammel. På latin heter håkjerring Somnius Somnius og det er nok ikke tilfeldig. Den lever sakte, vokser sakte og svømmer sakte. Den har ingen mulighet til å svømme unna en bunntrål. Derfor finnes det ikke lenger håkjerring i Oslofjorden. Man må faktisk helt ut til Norskerenna i Skagerrak, hvor det foreløpig ikke bunntråles, for å finne håkjerringa.

En håkjerring på over 3,5 meter er landet med sportsfiskeutstyr langt ute i Norskerenna i Skagerrak. Havforskningsinstituttet tar prøver og merker fisken for å lære mer om den. Fisken har ikke svømmeblære og kan svømme uskadet tilbake til dypet.

Effektene av nullfiskeområder er godt dokumentert med eksempler fra hele verden. Jeg kan anbefale Even Moland sin bok "En sjanse i havet" som blant annet tar for seg dette temaet. Om du ikke er glad i å lese så kan du se David Attenborough sin siste stordokumentar "Ocean" som er en fantastisk produksjon som viser hvordan havene våre er under press, men også gir håp i eksempler på hvordan negative trender kan snus og livet kan vende tilbake i områder som vernes. Nullfiskeområdene betyr ingen bunntråling. Oslofjorden og Skagerrak er de hardest trålede områdene i hele Norge. Etter min mening skulle det vært totalforbud mot bunntråling i hele Oslofjorden og Skagerrak, ikke bare innenfor nullfiskeområdene. I Danmark har de nå innsett hvor skadelig bunntrålingen er og har satt i gang omfattende forbud mot bunntråling i store områder. Vi må ikke undervurdere hvilken påvirkning bunntråling har på livet i fjorden!

Bildet viser de vedtatte nullfiskeområdene overlagt AIS spordata fra båter som bedriver bunntråling vist som blå linjer. Det er knapt en flekk som ikke er trålet i de blå områdene.

Nullfiskeområder betyr stopp i tilførsel av nye spøkelsesfiskeredskaper. Fritidsfiske med faste redskaper har vært og er fortsatt alt for lite regulert etter min mening. Det settes teiner på feil sted, dårlig merket og med feil tau og sikring. Mister man en teine, ja så er det bare å kjøpe en ny. Og det skjer ofte. Slike teiner driver fiske i mange år, en evig runddans hvor fisk og skalldyr går inn i teina, dør og blir agn for nye fisker og skalldyr som lider samme skjebne. Vi må ikke undervurdere hvilken påvirkning fritidsfiske med faste redskaper har på livet i fjorden!

Bilder viser overordnet registrerte tapte fiskeredskaper fra fritidsfiske i Oslofjorden. Det relle antallet tapte redskaper er nok 10 ganger så mye. Det er ufattelig mye spøkelsesredskaper i fjorden. Et resultat av et alt for lite regulert fritidsfiske med faste redskaper.

Som blogger og engasjert sportsfisker ønsker jeg å være godt likt av folk flest. Jeg har ingen interesse av å kjempe spesifikt for fiskeforbud for fritidsfiskere med stang og snøre. JA, jeg ser definitivt at stangfiske etter makrell ikke nødvendigvis er til skade for fjorden. Men jeg klarer også å se det hele i et litt større bilde. Det er mange parallelle prosesser og tiltak som nå gjøres for Oslofjorden, fiskeritiltakene er bare et av dem. Fiskeritiltakene skal ikke alene gjøre fjorden frisk, men de iverksettes for å gi livet i fjorden størst mulig sjans for å komme seg på beina igjen mens vi venter på effekten av de øvrige tiltakene. Ny gjødselforskrift for landbruket ble innført denne vinteren. Ombygging og etablering av nye renseanlegg for fjerning av nitrogen fra avløpsvann er en prosess som pågår, men det vil ta mange år før dette er innført i alle kommuner langs fjorden. Fiskeritiltakene er vurdert til å være det som vil gi best effekt på kort sikt. Det betyr at vi må tåle restriksjoner og nullfiskeområder de neste 10 årene. Vi fritidsfiskere må omstille oss akkurat som yrkesfiskerne i Hvaler og Færder nasjonalparker må gjøre det samme. Dette klarer vi!

Hilsen Atle