Da var vi inne i et nytt år før det kom en oppdatering på denne føljetongen, men nå er endelig autopiloten montert.
I forrige del kom jeg ikke lenger enn å montere selve pumpa til autopiloten og trekke ledninger til strømmen for NAC-2 autopilotcomputeren. Den videre prosessen med montering ble imidlertid stoppet av blant annet mangel på korrekte deler til både elektronikk og hydraulikk. Når båten i tillegg ligger i Horten så kommer man fort til kort når man har satt av en dag og så oppdager at man må til Skedsmokorset for å hente deler... Uansett, kommer tilbake til det.
Selve autopilotsystemet består av hydraulikkpumpa som allerede er montert i båten, NAC-2 autopilotcomputeren som sender beskjed til pumpa hvilken vei det skal svinges, et Precicion-9 gyroskop/kompass som holder rede på kompasskurs og alskens bevegelser i alle akser samt en Simrad AP44 kontrollenhet hvor selve betjeningen gjøres fra. I tillegg kan hele herligheten sende og motta data til min Lowrance HDS kombienhet via NMEA2000 nettverket i båten.
Første økta å båten gikk med til å montere Precicion-9 kompasset. Dette skal plasseres så lavt som mulig å båten og helst i senter og minst 2 meter unna magnetiske kilder... Dette skulle vise seg å være helt umulige kriterier i min båt dersom kompass og ledninger i tillegg skulle være skjult. Etter mye grubling fant jeg en plass til det i stuerommet på babord side for styreposisjonen. Her er det en høyttaler til stereoanlegget ca. 1,2-1,4m unna men det var uansett beste plasseringen jeg fant. Installasjonen var forøvrig veldig enkel, kun to skruer for å feste selve holderen og en NMEA2000 tilkobling. I tillegg er det to maskinskruer som løsnes for å finkalibrere retningen på selve kompasset slik at dette peker i nøyaktig samme retning som baugen på båten.
Neste steg er å montere og koble opp NAC-2 autopilotcomputeren. Denne satte jeg under førersetet sammen med Sonarhuben. Dette var forholdsvis grei skuring, kun tilkobling av strøm til selve enheten, en strømledning ned til hydraulikkpumpa og tilkobling til NMEA2000-nettverket i båten.
Videre ble selve "sentralen" for NMEA2000-nettverket flyttet til innsiden av panelet på styrbord side av båten. Plass til plassering av skjult utstyr i båten er mangelvare og jeg valgte derfor å flytte dette hit da rommet under dashbordet her sprengt for kapasitet og her må det ryddes i spaghetti til sommeren. Ulempen med denne plasseringen er at man må skru ut 8 skruer i selve panelet hver gang man skal ha tilgang til dette rommet.
Etter å ha fomlet med den gamle NMEA183-standarden da jeg koblet sammen VHF'en og HDS'en er det lett å se hvor genialt NMEA2000 er i forhold, det er plug&play i rette forstand. Både NAC-2 og Precicion-9 ble gjenkjent uten å gjøre noe som helst.
Neste steg var å finne en plassering for selve kontrollenheten. Dashbordet i Karnic'en er rett og slett ikke laget for montering av mye elektronikk, dette vil jeg si er en av tingene jeg innser er et stort minus med båten selv om jeg totalt sett er veldig fornøyd med den. Enden på visa ble å fjerne stereo/cd-spilleren. Denne ville jeg brukt svært lite uansett da den verken har DAB eller tilkobling via bluetooth. Problemet da ble at hullet er altfor bredt og litt for smalt for AP44 kontrollenheten.
I slike tilfeller er det genialt å ha et multiverktøy, så da ble det bare å hente frem Feinen, kutte et større hull og prøvemontere.
Løsningen for å få dette til å se litt penere ut ble å bruke litt plexiglass, karbonfibertape og mer bruk av Fein multiverktøy.
Da var de enkle delene av installasjonen unnagjort.... Så til... Hydraulikken. En hydraulisk autopilot fungerer slik at man kobler seg på de eksisterende slangene med et t-stykke. Dette gjøres ved at man kutter kablene der hvor pumpa skal stå. I mitt tilfelle var dette allerede gjort da det stod en Garmin autopilot i båten som ble fjernet da jeg kjøpte den. Jeg hadde derfor et eksisterende system med en type dimensjon og gjengestandard på styresnekka, en annen standard på skjøtekoblingene til slangene og en tredje standard på selve pumpa. I tillegg til to korte slanger fra t-stykkene til selve pumpa skal det kobles til en såkalt "returslange" for hydraulikkoljen mellom pumpa og styresnekka. Disse selges bl.a. som sett med slange og koblinger, men også her finnes det forskjellige varianter. Det går ikke trykk i denne slangen så man trenger ikke samme type slange som på selve styreslangene. Selvfølgelig hadde settet jeg hadde kjøpt inn også en annen type dimensjon og gjengestigning enn de koblingene som var i styresnekka og pumpa...
Jeg brukte alt for mye tid på å kjøre rundt å lete etter slanger og koblinger på egenhånd, både hos Seasea, Maritim, Tess m.m. Vi snakker US standard, EU standard, UNF, NTP, koniske gjenger ulike stigninger etc. Det er til å bli svett av.
Til slutt ga jeg opp, tok med alt av eksisterende koblinger og reiste til Telmo på Skedsmokorset. Telmo leverer stort sett det meste av Seastar og Baystar styringssystemer som blir montert i båter som selges i Norge. De selger også til privatpersoner og er usedvanlig serviceinnstilte. Kan bare anbefale andre som skal gjøre tilsvarende montasje som meg å kontakte Telmo med en gang og kjøpe alt av deler og slanger der. De skreddersyr den løsningen du trenger, både ift. lengde på slanger men også det man trenger og koblinger/overganger og annet nødvendig utstyr. I tillegg får du en grundig gjennomgang av hvordan det skal monteres.
Med skreddersydde ledninger, t-stykker og bend og de overganger mellom de ulike koblingene i båten som jeg trengte reiste jeg på ny ned til Horten for å montere ferdig resten av systemet.
Når alt er ferdig montert venter neste utfordring. Lufting av styresystemet.... Dette kan gjøres av en mann alene, men det er klart, det er mye enklere om man er to. Jeg løste det alene ved å koble to gummislanger til lufteniplene på selve styresylinderen bak. Disse førte jeg ned i ei flaske for å unngå for mye søl.
Foran er det egentlig bare å koble en slange fra flasken og skru denne ned i påfyllingshullet i dashbordet.
Etter dette var det bare å variere med å bygge opp trykket ved å svinge først babord, så åpne lufteventil for å slippe ut luft i systemet, så styrbord, så babord etc. Denne må du regne med å holde på med en GOD stund før mesteparten av lufta er borte. Når du kan svinge fra maks babord til maks styrbord uten at det "glipper" underveis og det ikke kommer mer luft ut av lufteniplene så er du ferdig. Jeg brukte vel minst en drøy time på denne jobben alene. Alt i alt har jeg brukt maaange timer på denne installasjonen, langt mer enn jeg trodde jeg kom til å bruke. Jeg vil si at ingenting av det var lett, men så var det første gangen jeg har gjort noe slikt selv.
Siste del som må gjøres før man kan ta båten på sjøen er å gjøre en såkalt "ved havn" kalibrering av systemet. Hvis man ikke har montert fysisk rorføler så må man huske å huke av for "virtual rudder feedback" i innstillingene på AP44 kontrollenheten, hvis du ikke gjør dette så blir det bare rot. Sørg også for å oppdatere alle enhetene dine før du setter igang med kalibrering av systemet.
Jeg laget likegjerne en videosnutt av selve oppsettet og kalibreringen av kontrollenheten.
Når dette alt dette er gjort er du klar til å ta båten til sjøs og gjøre siste del av kalibreringen der. Rapport fra den turen kommer etterhvert. 😊