top of page

Båthenger - Dette bør du vite

Oppdatert: 16. feb.

Du har akkurat kjøpt deg båt, og nå trenger du en henger til å frakte båten med. Men hva slags henger trenger du egentlig? Og hva slags regler gjelder for kjøring med båt og henger? I denne artikkelen skal vi gå gjennom de vanligste fallgruvene, og se på hva du må ha oversikt over før du kjøper deg båthenger.

Et eksempel på en god løsning for transport av litt større båt, Tysse 6384 med totalvekt 2600kg og en eldre Mitsubishi Pajero med 4wd og lavgir.

Hva slags bil har du?

Vi kan like gjerne starte med denne først. For veldig mange tenker ikke over at ulike biler har ulike egenskaper ift. hva slags henger som kan trekkes. Det er veldig viktig at du setter deg inn i dette allerede før du kjøper deg båten. Det finnes veldig mange tilfeller der ute hvor man har gjennomført handel av båt, bare for å oppdage at bilen ikke kan trekke båt og henger lovlig. I bilens vognkort finner du tillatt totalvekt for selve bilen, maksvekt tilhenger med brems, maksvekt tilhenger uten brems (er som oftest 750kg) og maks vogntogvekt. Sistnevnte er tillatt totalvekt for bil og maksvekt tilhenger med brems summert.

For å gjøre det enkelt gjelder følgende:

  • Faktisk vekt av båt, motor, drivstoff og alt inventar samt selve hengeren må være lavere enn maksvekt tilhenger med brems i bilens vognkort.

  • Dersom du kun har vanlig førerkort klasse B har du ikke lov å kjøre med høyere vogntogvekt enn 3500kg.

  • Dersom du har førerkort klasse B96 kan du kjøre med vogntogvekt opp til 4250kg.

  • Skal du kjøre en ekvipasje (bil og henger) som til sammen veier over 4250kg må du ha førerkort klasse BE, da kan du lovlig trekke henger som veier opp til 3500kg, forutsatt at bilen din lovlig kan trekke dette. Med førerkort klasse BE kan maks vogntogvekt være 7000kg.

Statens Vegvesen har laget en egen tilhengerkalkulator, her kan du sjekke om du har lov å kjøre med den aktuelle hengeren ved å oppgi registreringsnummer på bil og henger samt type førerkort du har. Denne finner du her.


NB! Dersom du har førerkort BE var det tidligere slik at det var oppgitt totalvekt i hengerens vognkort som var avgjørende for om man kjørte lovlig eller ei. Nå er det aktuell totalvekt på som gjelder. Det betyr at du kun trenger å passe på at bilen lovlig kan trekke den aktuelle vekten.

PS: Tok du førerkort klasse BE før 19. januar 2013, gjelder ikke begrensningen på 3500 kg for tilhengerens tillatte totalvekt.

Ja, det ser pent ut, men en eldre Nissan X-Trail med manuelt gir egner seg ikke til trekking av tyngre hengere som denne.

Skal du kun trekke båt og henger til og fra båtopplag vår og høst, og båten veier under, ja la oss si 1000kg, så vil du i de fleste tilfeller klare deg med en vanlig personbil med 2wd. Dette selvsagt gitt slak og god rampe. Skal du derimot bruke bilen ofte til å frakte båt og henger, og besøke en rekke ulike båtramper i løpet av sesongen? Kanskje båten veier mer enn 1000kg også? Da kan det være lurt å gjøre en evaluering før du handler båten. Kanskje må du ta valget om å enten kjøpe en mindre båt, eller kjøpe en større bil. Det aller tryggeste er en bil med litt kraftigere motor og 4wd. Hvis du skal kjøre ofte rundt med stor og tung båt og sjøsette fra ulike ramper så bør du også vurdere en bil med lavgir. Manuelt gir kan fungere, men dette avhenger helt av type båtrampe. Har du ikke lavgir, men manuelt gir og skal opp en bratt båtrampe med tung båt, ja så risikerer du å ødelegge clutchen din. (Undertegnede snakker av erfaring her).


Hva slags båthenger trenger du?

Før du kaster deg over annonsene på finn.no, så kan det være greit å sette seg ned og notere seg noen fakta om båten du har.

  • Hva er båtens lengde

  • Hva er båtens vekt inkl. motor, drivstoff og alt inventar du tar med på tur?

  • Hva slags skrog har båten?

  • Hva slags materiale er båten laget av?

Alle båthengere er klassifisert etter maks båtlengde og maks vekt. Vekten er oppgitt både med tillatt totalvekt (som ofte også er typebetegnelsen på hengeren), egenvekt og tillatt nyttelast. Summen av egenvekt og tillatt nyttelast er det som utgjør tillatt totalvekt.

Mange gjør den tabben at man gjør en grov beregning av hva man tror båten veier basert på data fra produsenten, og velger henger iht. til dette. Dette fører at mange kjører rundt med underdimensjonerte hengere da særlig litt eldre båter ofte veier mer enn det som er oppgitt. Det aller beste er å få lånt en henger og kjørt båt og henger på en av Statens Vegvesen sine kontrollstasjoner for veiing. Da får du en korrekt vekt på båten som du kan bruke i kartleggingen av aktuelle hengere.

Mitt valg falt på Tysse, disse har lav egenvekt og flere fine løsninger.

En annen ting å tenke på er utformingen av kjølen din, samt materialet båten er laget av. Noen båter har dyp V bunn, noen har kjøl, mens andre er mer flatbunnet. Undersøk hvilken hengertype som anbefales for din båttype, det finnes nemlig flere ulike systemer. Enkle ruller, mer avanserte rullesystemer samt skinner som båten ligger på. Har du kjøpt en båt av rotasjonsstøpt plast så trenger disse båtene en spesiell type henger for å unngå deformasjon ved lagring over tid. Ta deg også tid til å se på detaljer som utforming av skiltplater, lys m.m. Hengere med løsninger som gjør at du slipper å fjerne hele skiltplaten ved båtutsett og opptak er meget praktisk. Hengere med vippbar vugge bakerst gjør opptak og utsett enklere. Det det er også en fordel med dedikerte festeøyer for stropping.


Hvordan sikres båten riktig under transport?

Sikring av båten under transport er utrolig viktig og noe du virkelig ikke vil slurve med. Jeg har selv ved flere anledninger opplevd å måtte stå på bremsene for å unngå kollisjon med f.eks. rådyr, vi snakker i verste fall stive hjul på henger. Hvis du da har en båt på 1,5 tonn på hengeren så sier det seg selv at det er viktig at den er stroppet godt fast. Det mest vanlige er å stroppe gjennom baugkroken og skrått bakover i v-form. Denne stroppen presser båten ned mot kjølrullene og hindrer forflytning fremover på hengeren ved nedbremsing. I tillegg skal det stroppes akter i båten, enten med én sterk sammenhengende stropp fra ene til andre siden, eller to stropper, en på hver side. Disse skal også stroppes skrått fremover, slik at de både presser båten ned mot rullene samtidig som de hindrer båten å forflytte seg bakover på hengeren. Stropper du på denne måten vil båten i de aller fleste tilfeller være tilstrekkelig sikret, men pass på at du bruker stropper av god kvalitet med tilstrekkelig bruddstyrke! Et tips for å unngå slitasjeskader på skroget er å bruke beskyttelse/pads mellom stropper og skrog.

Eksempel på riktig stropping av båt på henger.

Hva med vedlikehold?

Her slurves det veldig mye dessverre. Skikkelig vedlikehold av hengeren er veldig viktig, aller viktigst er selvsagt ettersyn av bremsene. Foran ved hengerfestet finner man håndbrekk og påløpsbrems. Påløpsbremsen er den mekanismen som aktiverer bremsene på hengeren ved oppbremsing. Den fungerer slik at når bilen bremser, så presses hengeren mot bilens hengerfeste, noe som aktiverer påløpsbremsen, som da igjen aktiverer bremsene på hengeren. Det er derfor viktig å gjøre årlig sjekk og vedlikehold av denne, normalt vil smøring være tilstrekkelig. Videre bør du gjøre ettersyn av selve bremsene på hengeren før hver sesong. Her har de fleste hengere en løsning med bremsetrommel med bremsesko. Bremseskoene slites ned over tid og ofte kjører mange dessverre rundt med helt nedslitte bremsesko, noe som betyr metall mot metall inne i bremsetrommelen og dårlige bremser. Jeg har forøvrig skrevet en artikkel om bytte av bremsesko på Tysse båthenger tidligere, den finner du her.

Et annet kritisk vedlikeholdspunkt på båthengere er hjullager. Disse skal normalt holde i mange sesonger, men dette avhenger veldig av bruksmønsteret. Dersom du bruker hengeren mye, og i tillegg utsetter hjullagere for saltvann, så reduseres levetiden betraktelig. Det kan her være verdt å gjøre oppmerksom på at du ikke bør rygge hengeren lenger ut i saltvann enn opp til underkant av hub'en til felgene. Da unngår du inntrengning av saltvann i selve huben hvor hjullagerene sitter. Jeg har tidligere skrevet en artikkel om bytte av hjullager på Tysse båthenger, den finner du her.

Andre ting som bør sjekkes årlig er lys og selvsagt selve vinsjen inkludert tau/wire til vinsj. I tillegg bør du gå over alle ruller og evt. smøre opp. Dårlige/slitte/deformerte ruller bør byttes ut.


Oppsummering

Ta deg god tid til å planlegge før du går til innkjøp av båthenger. Det er mange fallgruver, forhåpentligvis har du fått noen tips i denne artikkelen. Jeg har selv kjørt hengere fra Tredal, Brenderup og Svela utover de to siste jeg har hatt som har vært fra Tysse. Det har vært gode hengere alle sammen, hver med sine styrker og svakheter. Det blir båttype og egne preferanser samt lommebok som blir avgjørende. Jeg kan si at jeg er meget godt fornøyd med Tysse, det er norskproduserte hengere av god kvalitet, lav egenvekt, praktiske løsninger og gode på veien. Tidligere i år laget jeg en liten informasjonsfilm om hengermodellen jeg benytter, som jeg allerede har rukket å kjøre ganske mange mil med, inkludert en tur over til Romsdalen. Og ja, det er verdt å opplyse om at jeg samarbeider med Tysse.

Håper du fant denne artikkelen nyttig, lykke til med anskaffelse av båthenger! Har du kommentarer til artikkelen så ikke vær redd for å ta kontakt.


Hilsen Atle

237 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page