Kartproduksjon med Simrad StructureScan 3D

Oppdatert: nov. 23

I fjor høst skrev jeg en artikkel om hvordan jeg brukte Simrad sin StructureScan 3D modul til å hente ut punktskydata fra loggfilene mine. I denne artikkelen ser vi litt nærmere på prosessen videre med å logge opp resten av elva ved hjelp av verktøyene Low2ozi og Reefmaster.

Eksempel på sidescanbilde med SS3D-modul.

La meg starte med å si at jeg ikke har hatt mer enn 3 turer på Drammenselva i år. Planen var opprinnelig å gå mye mer metodisk til verks og få kartlagt hele grønn sone, men slik året har vært så har jeg prioritert litt annerledes. Jeg mener likevel at jeg har fått logget nok til å vise potensialet som ligger i bruk av multistråleekkolodd for kartlegging av elvebunn.


Hva brukte jeg:

  • Simrad NSS Evo3 kartplotter

  • Simrad Structurescan 3D modul

  • Low2ozi programvare

  • Reefmaster programvare

Jeg går ikke inn i detaljene rundt selve SS3D-modulen og hvordan denne fungerer, dette er redegjort for i tidligere nevnte artikkel. Med SS3D-modulen kan du i teorien logge over 100 meter ut til hver side, men erfaringen min fra tidligere tilsier at unøyaktigheten øker jo lenger ut til siden av båten man kommer, så har jeg funnet ut at ca. 40 meter ut til hver side er et godt kompromiss ift. dekning og nøyaktighet. Dette betyr at jeg i teorien har dekket ca. 80 meter bredde i elva for hvert spor jeg har kjørt. Drammenselva er ikke veldig bred, stort sett mellom 100 og 200 meter, og dette betyr at jeg i teorien skal kunne dekke hele bredden ved å kjøre 3 spor. Jeg har da stort sett kjørt ett spor på hver side av elva og ett spor langs senter av elva. Loggfilene har jeg så behandlet i Low2ozi. Programmet kan virke avskrekkende ved første øyekast, men er i praksis ganske enkel å bruke.

Oppsett av Low2ozi.

Jeg har valgt å kjøre med standardverdier, men med noen få justeringer. Jeg har lagt inn verdier for horisontal og vertikal avstand mellom gps-antenne og giver (i mitt tilfelle har jeg brukt antenna i kartplotteren). Videre har jeg valgt å filtrere bort punkter som ligger over 40 meter ut til hver side av båten for å unngå for mye unøyaktighet i dataene. Når dette er gjort velger jeg sl3-filen som skal behandles og hvor resultatfilen (csv) skal legges. Til slutt velger jeg "3D" og trykker på de tre utropstegnene nede til venstre for å starte behandlingen. Low2ozi vil da kjøre gjennom loggfilen og du kan følge med på dataene i vinduet til venstre i skjermen. Dette viser fortløpende data som registreres ut til hver side av båten. Merk at du her ser hele bredden, mens det i resultatfilen kun vil være punkter ut til 40 meter på hver side.

Low2ozi - Uviklet av Alexander Sidorov.

Når alle filene er ferdig behandlet kan de importeres i Reefmaster. Jeg har likevel valgt å sette dem sammen i Autodesk Recap for å vise hvordan resultatet ser ut i 3D. Ser du nøye på bildet under så vil du se at det særlig i et område til venstre i bildet er forskjell mellom to ulike turer. Dette er ikke pga. unøyaktighet i loggingen men rett og slett fordi det har vært ulik vannstand i elva på tidspunktene jeg har logget. Jeg har ikke korrigert for flom og flo/fjære i datasettet mitt.

Data fra SS3D vist i Recap.

Resultatene ser stort sett bra ut, men med noen små ting som bør korrigeres. Dette kan jeg enkelt gjøre i Reefmaster. Reefmaster leser csv-filene fra Low2ozi direkte så det er en enkel jobb å importere dataene. For å illustrere hvor stor forskjell det er på loggdata fra SS3D og "vanlig" loggdata så viser jeg her samme loggsporet, øverst vanlig 2D-logging og under tilsvarende spor med SS3D:

Vanlig 2D-loggdata.
Loggdata hentet fra SS3D.

Bildene over taler for seg selv, og en kan jo begynne å regne på hvor mange spor man må lage med et vanlig 2D-ekkolodd for å få tilsvarende detaljgrad som med SS3D. Det er ikke få! Når alle loggfiler er importert legger jeg inn omriss av elva og alle øyer. Disse omrissene kan du tegne opp direkte i Reefmaster, men det er etter min mening enklere å raskere å bruke andre verktøy til dette, enten ved å bruke ferdige polygoner fra åpne kartdatasett eller å bruke tegnefunksjonen i Google Earth e.l. Tar vi en titt på alle dataene før vi starter med å generere dybdekartet ser det slik ut:

Oversikt over området som er kartlagt.
Eksempel på dekning ved utløpet av Drammenselva.

Som nevnt innledningsvis, og som man også kan se av dataene, jeg har ikke dekket over alle områder av elva enda, til det har jeg hatt for få turer. Når jeg skriver dette er det da også viktig å påpeke at når man logger med vanlige 2D-data så dekker man bare en brøkdel av bunnen, resten blir interpolert mellom punktene. Hvor lang avstand man tillater mellom punktene er alltid en vurdering av kartets utseende mot nøyaktighet. Jo lenger avstand mellom punktene, jo mer unøyaktighet. I dette eksempelet har jeg valgt en relativt grov interpolering, men dette er kun for å få et heldekkende kart for denne artikkelen. Vanligvis ville jeg lagt meg på 25-50 meter og jeg ville da fortsatt hatt et kart som ville dekket store deler av elva. Det er viktig å påpeke at punkttettheten i datasettet er på 1 meter mellom hvert punkt så når jeg snakker om grov interpolering i dette tilfellet så gjelder dette selvsagt kun i mellom sporene, altså der hvor jeg ikke har loggdata. Siden jeg har en enormt stor punkttetthet har jeg valgt å genere kartet med hovedkonturer for hver meter, og i tillegg mindre konturer for hver 25cm. Det er ekstremt detaljert, og jeg vil nok kanskje ikke anbefale å gjøre dette for større innsjøer. Samtidig, skal du ha frem alle detaljer fra et datasett som dette så må det nesten bli på dette nivået.

Området nedenfor Gulskogen bru vist i Reefmaster.

Resultatet blir et svært detaljert kart som jeg har produsert med veldig liten innsats, kun 3 turer delt opp i flere spor i løpet av sesongen altså. Dersom vi gjør en sammenligning med f.eks. Dybdekart.no og C-Map Genesis i dette området så ser vi at jeg har produsert et kart som er fullt på høyden med disse.

Bilde fra Dybdekart.no sitt kart over Drammenselva.
Bilde fra C-Map Genesis sitt dybdekart av Drammenselva.
Bilde fra mitt eget dybdekart over Drammenselva logget med SS3D.

Hvis vi tar steget videre og eksporterer kartet til at5-formatet og laster inn på en Simrad NSS Evo3S ser det slik ut i ulike deler av elva:

Utløpet av Drammenselva.
Drammen havn.
Oppsiden av Langesøya.
Killingrud/Isaksen.

Oppsummering

Dersom du har en Lowrance/Simrad StructureScan 3D modul i båten din og samtidig synes det er gøy med logging og dybdekart så kan dette være noe å se nærmere på. Jeg kommer garantert til å bruke denne metodikken til å fortsette å detaljere opp Drammenselva og kanskje også andre innsjøer jeg fisker i.

Jeg tror likevel dette ikke er noe for de store massene der ute. Det er mange som logger med tradisjonelt ekkolodd og lager egne kart i Reefmaster, men gruppen fiskere som har SS3D-modulen og driver med det samme er nok betraktelig mindre. Legger man til at det er behov for å hente ut punktskydataene fra sl3-filen med en egen programvare som ikke er kommersielt tilgjengelig, så snevrer man målgruppen betraktelig inn. Så langt jeg vet er det bare et par andre som har testet dette i Norge foreløpig, men dersom det derimot på et tidspunkt blir åpnet opp for å lese disse dataene direkte fra sl3-filen i Reefmaster så hadde prosessen blitt forenklet betraktelig. Om dette kommer til å skje er nok likevel tvilsomt, til det er nok feilmarginene under selve loggingen for store til at Reefmaster ønsker å støtte denne type loggdata.


Hilsen Atle

Siden administreres av Team Krokodille

Kontakt: atle@teamkrokodille.no