Høringssvar: Mine innspill til regjeringens nye tiltaksplan for Oslofjorden

Regjeringen har sendt forslag til en ny Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv (2026–2030) på høring, og inviterer organisasjoner, virksomheter og privatpersoner til å komme med innspill før planen vedtas. Målet er å styrke arbeidet med å forbedre miljøtilstanden i Oslofjorden gjennom en rekke nye og videreførte tiltak.

Jeg har valgt å sende inn et eget høringssvar basert på mange års praktisk erfaring gjennom fritidsfiske/havfiske, vrakleting, bruk av ROV, sonar og annen marin teknologi i Oslofjorden og Skagerrak.

Innspillene handler ikke om å utfordre behovet for tiltak, men om hvordan tiltakene kan bli mer kunnskapsbaserte, bedre dokumentert og enklere å evaluere over tid.

Under følger høringssvaret slik det er sendt inn. Jeg har valgt å publisere det i sin helhet fordi jeg håper innspillene også kan bidra til en bredere diskusjon om hvordan vi best kan ta vare på Oslofjorden i årene som kommer.

Mine innspill til ny tiltaksplan for Oslofjorden.

Høringssvar til regjeringens forslag til Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv (2026–2030)

Innledning

Team Krokodille, drevet av Atle Høidalen, takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag til Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv (2026–2030).

Jeg mener tiltaksplanen representerer et viktig og nødvendig arbeid for å forbedre tilstanden i Oslofjorden. Samtidig ser jeg noen områder hvor planen kan styrkes, særlig når det gjelder kunnskapsgrunnlag, dokumentasjon, evaluering av tiltak og praktisk gjennomføring.

Innspillene bygger på mange års erfaring fra havfiske, vrakleting og dokumentasjon under vann i Oslofjorden og Skagerrak, kombinert med gjennomgang av relevant forskning og offentlige rapporter. Jeg har ingen fasit på utfordringene Oslofjorden står overfor, men håper erfaringene og observasjonene mine kan være et nyttig supplement til det videre arbeidet.

Om avsender

Team Krokodille er en norsk plattform drevet av Atle Høidalen, med hovedfokus på havfiske, vrakleting og marin teknologi. Gjennom mange år har jeg tilbrakt store deler av fritiden på og under overflaten i Oslofjorden og Skagerrak. Aktivitetene omfatter blant annet havfiske, bruk av sonar og ROV, kartlegging av havbunnen og dokumentasjon av kulturminner under vann.

Denne erfaringen gir meg et perspektiv som skiller seg noe fra mange andre høringsinstanser. Jeg opplever fjorden gjennom praktisk bruk og egne observasjoner, samtidig som jeg har en stor interesse for forskning, forvaltning og utviklingen i det marine miljøet.

Team Krokodille er verken en forskningsinstitusjon, interesseorganisasjon eller offentlig aktør. Synspunktene i dette høringssvaret bygger på mine praktiske erfaringer fra sjøen, kombinert med gjennomgang av relevant forskning, offentlige rapporter og annen tilgjengelig dokumentasjon.

Undertegnede med kamerarigg for dokumentasjon av store predatorer på 550 meters dyp i Skagerrak, et samarbeid med Morten Dyrstad og Promare.

Overordnede merknader

Jeg mener den helhetlige tiltaksplanen er et viktig og nødvendig initiativ. Tilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og det er bred enighet om at det er behov for omfattende tiltak dersom utviklingen skal snus.

Tiltaksplanen inneholder mange gode forslag, og dette høringssvaret er ikke ment som en generell kritikk av retningen regjeringen har valgt. Innspillene retter seg først og fremst mot områder der planen etter min vurdering kan styrkes.

Et gjennomgående tema i innspillene er behovet for et enda sterkere kunnskapsgrunnlag. Jeg mener det bør legges større vekt på systematisk dokumentasjon, evaluering av gjennomførte tiltak og praktiske erfaringer som supplement til forskning og offentlig overvåking. Dette vil gi et bedre grunnlag for å prioritere tiltak, lære av erfaringene og sikre at ressursene brukes der de gir størst miljøgevinst.

Oslofjorden er et komplekst økosystem

Oslofjorden er et komplekst økosystem der en rekke påvirkningsfaktorer virker sammen. Tilstanden i fjorden kan ikke forklares med én enkelt årsak, og det finnes heller ikke ett enkelt tiltak som alene vil kunne snu utviklingen.

I den offentlige debatten blir utfordringene ofte knyttet til én bestemt faktor. Noen peker på overfiske, andre på skarv og sel, avrenning fra landbruket, utslipp fra renseanlegg, industri eller ulike former for menneskelig aktivitet. Alle disse påvirker økosystemet i større eller mindre grad, men de må vurderes i sammenheng. Skal tiltakene lykkes, må de bygge på en forståelse av hvordan de ulike påvirkningsfaktorene virker sammen.

Store deler av livet i Oslofjorden finnes under havoverflaten, der de færreste ferdes. De fleste har derfor begrenset innsyn i hvordan bunnhabitater, naturtyper, fiskebestander og andre marine miljøforhold faktisk varierer mellom ulike områder. Nettopp derfor er det avgjørende at beslutninger bygger på et bredt og oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Bløtbunnsområder er ikke øde områder slik enkelte i fiskerinæringa hevder. Her finnes et rikt liv med anemoner, sjøfjær, sjøpølser, kreps og trollkrabber m.m.

Gjennom mange år med havfiske, vrakleting og dokumentasjon under vann har jeg selv erfart hvor sammensatt fjorden er. Erfaringene mine gir ikke alle svarene, men de har lært meg hvor lett det er å trekke enkle konklusjoner om et økosystem som i virkeligheten er svært komplekst. Det er med dette perspektivet jeg har lest tiltaksplanen og utformet mine innspill.

En kunnskapsbasert forvaltning av Oslofjorden

Tiltaksplanen bygger på et omfattende kunnskapsgrunnlag, og det er avgjørende at tiltakene baseres på forskning og dokumenterte data. Samtidig mener jeg at kunnskapsgrunnlaget fortsatt kan styrkes.

Oslofjorden er et stort og variert område der forholdene kan endre seg betydelig over korte avstander. Bunntyper, strømforhold, naturtyper og fiskebestander varierer langt mer enn det som ofte kommer frem i den offentlige debatten. Det er derfor viktig å videreføre arbeidet med systematisk kartlegging og overvåking av utviklingen i hele fjorden.

Samtidig mener jeg at praktiske observasjoner fra dem som bruker fjorden regelmessig er en underutnyttet ressurs. Sportsfiskere, yrkesfiskere, dykkere, ROV-operatører, båtfolk og andre gjør hvert år et stort antall observasjoner av blant annet fiskebestander, naturtyper, tapte fiskeredskaper og andre forhold under vann. Slike observasjoner erstatter ikke forskning eller offentlig overvåking, men de utfyller den etablerte kunnskapen, bidrar til å avdekke lokale utfordringer og kan gi grunnlag for videre undersøkelser.

Dykkermiljøene langs Oslofjorden utgjør en stor ressurs som bør utnyttes bedre i kartleggingen av fjorden.

For å utnytte dette potensialet bør det legges bedre til rette for at relevante observasjoner kan deles med forvaltningen og forskningsmiljøene. Enkle digitale løsninger for innrapportering av observasjoner, funn av spøkelsesredskaper og andre relevante forhold vil over tid gi et bredere kunnskapsgrunnlag og samtidig styrke engasjementet for Oslofjorden.

En kunnskapsbasert forvaltning forutsetter at forskning, offentlig overvåking og praktiske erfaringer ses i sammenheng. Jo bedre kunnskapsgrunnlaget er, desto større er muligheten for å prioritere de tiltakene som gir størst miljøgevinst.

En mer systematisk innsats mot spøkelsesredskaper

Spøkelsesredskaper utgjør en betydelig belastning for livet i Oslofjorden. Tapte garn, teiner og andre fiskeredskaper fortsetter å fange fisk, skalldyr og andre marine organismer lenge etter at de er mistet. Arbeidet med å lokalisere og fjerne slike redskaper er derfor et viktig tiltak som bør videreføres og styrkes.

Samtidig er det behov for en mer systematisk tilnærming til hvordan ryddearbeidet planlegges, gjennomføres og dokumenteres. Når offentlige midler brukes til å fjerne spøkelsesredskaper, skal det dokumenteres hvilke områder som er undersøkt, hvilke redskaper som er fjernet og hvilke områder som fortsatt krever innsats.

Mottakere av offentlige tilskudd bør benytte en standardisert dokumentasjon av ryddearbeidet. GPS-logging av arbeidsområder, registrering av funnsteder og enkel bilde- eller videodokumentasjon gir et bedre grunnlag for å planlegge fremtidige ryddeaksjoner, unngå unødvendig dobbeltarbeid og sikre at områder ikke registreres som ferdig ryddet dersom det fortsatt ligger redskaper igjen.

Selv en sidescannende sonar produsert for forbrukermarkedet kan benyttes til å effektivt lokalisere teiner.

Det er også viktig at selve oppryddingen gjennomføres på en måte som tar hensyn til naturmiljøet. Målet må være å fjerne spøkelsesredskapene med minst mulig skade på bunnhabitater og annet marint liv. I enkelte tilfeller kan en uforsiktig ryddeoperasjon gjøre større skade enn redskapet som skal fjernes. Det bør derfor stilles krav til både kompetanse, metodevalg og dokumentasjon når det gis offentlig støtte til denne typen arbeid.

En mer systematisk tilnærming vil gi bedre oversikt over innsatsen som er gjennomført, gjøre det enklere å prioritere fremtidige ryddeaksjoner og bidra til at offentlige ressurser brukes der behovet er størst.

Teinerydding med sidescannende sonar og ROV utenfor Bastøy.

Forebygging er like viktig som opprydding

Tiltak for å fjerne spøkelsesredskaper er nødvendige, men den mest effektive løsningen er å hindre at fiskeredskaper går tapt i utgangspunktet. Tiltaksplanen bør derfor legge større vekt på forebyggende tiltak.

Dagens ordning for registrering og merking av faste fiskeredskaper kan forbedres. Det er krevende å føre effektiv kontroll med hvor mange redskaper som faktisk er i bruk, hvem som eier dem, og om tapte redskaper blir meldt inn.

Et viktig tiltak er at alle faste fiskeredskaper tildeles en unik identitet. Hver teine, ruse og hvert garn bør merkes med et individuelt serienummer knyttet til eieren. Dette vil gjøre det mulig å identifisere hvert enkelt redskap og gi kontrollmyndighetene et bedre grunnlag for å avdekke ulovlig bruk og følge opp tapte redskaper.

Jeg mener også at det bør innføres et obligatorisk nettbasert kurs for alle som skal sette faste fiskeredskaper i sjøen. Kurset bør gi grunnleggende kunnskap om valg av utstyr, riktig rigging, plassering av redskapene og hvordan de kan settes på en måte som reduserer risikoen for tap. Økt kompetanse blant brukerne vil bidra til færre tapte fiskeredskaper, mindre marin forsøpling og et mer ansvarlig fritidsfiske.

Jeg mener også det bør innføres en ordning der eiere av faste fiskeredskaper etter endt sesong må redegjøre for at redskapene fortsatt er i behold, eller rapportere hvilke redskaper som er tapt. Dette vil gi myndighetene et langt bedre grunnlag for å planlegge målrettede ryddeaksjoner og redusere omfanget av nye spøkelsesredskaper.

Ingen ordning vil kunne forhindre at redskaper går tapt. Bedre sporbarhet, økt kompetanse og tydeligere ansvar vil imidlertid gjøre det enklere å forebygge tap, følge opp tapte redskaper og prioritere oppryddingsarbeidet. Forebygging er ikke et alternativ til opprydding – det er en forutsetning for at oppryddingsarbeidet skal bli mindre omfattende over tid.

Et aktivt oppsyn på Oslofjorden

Et godt regelverk har begrenset verdi dersom det ikke følges opp i praksis. Tiltaksplanen bør derfor legge større vekt på et aktivt og synlig oppsyn på Oslofjorden.

Oslofjorden er et stort og mye brukt område med et omfattende regelverk knyttet til blant annet fiske, verneområder og bruk av fiskeredskaper. Skal regelverket ha ønsket effekt, må det være en regelmessig tilstedeværelse på sjøen.

Kontroll og oppsyn i Oslfjorden. Bildet er lånt fra Fiskeridirektoratet sin FB-side.

Et aktivt oppsyn handler ikke bare om å avdekke regelbrudd. Minst like viktig er den forebyggende effekten. Synlig tilstedeværelse gir mulighet til å informere, veilede og skape dialog med brukerne av fjorden. Dette vil bidra til bedre etterlevelse av regelverket og samtidig gi myndighetene verdifull kunnskap om forhold som bør følges opp.

Et styrket oppsyn bør også spille en sentral rolle i arbeidet med å registrere tapte fiskeredskaper, følge opp meldinger om spøkelsesredskaper og kontrollere at regler om merking, opplæring og bruk av faste fiskeredskaper etterleves. Dersom det innføres krav om individuell merking, rapportering av tapte redskaper og obligatorisk opplæring, vil et aktivt oppsyn være avgjørende for at ordningene får den ønskede effekten.

Et aktivt oppsyn bør også omfatte oppfølging av tiltak som finansieres med offentlige midler. Når det stilles krav til dokumentasjon, metodevalg og skånsom gjennomføring i tildelingsbrev eller tilskuddsvilkår, bør det kontrolleres at kravene etterleves i praksis. Dette vil bidra til likebehandling, høy kvalitet på gjennomføringen og en mer effektiv bruk av offentlige midler.

Oppsynet må samtidig omfatte alle former for nærings- og fritidsfiske som foregår innenfor gjeldende regelverk i Oslofjorden. Dette gjelder også fiske med trål og not i de områdene hvor slike redskaper fortsatt er tillatt. Et synlig og konsekvent oppsyn vil bidra til at regelverket etterleves likt for alle brukergrupper.

Et synlig og kompetent oppsyn er derfor en viktig del av en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av Oslofjorden.

Dokumentasjon og evaluering av miljøtiltak

Tiltaksplanen legger opp til omfattende bruk av offentlige midler for å forbedre miljøtilstanden i Oslofjorden. Jeg mener derfor at det bør stilles tydelige krav til dokumentasjon og evaluering av alle større miljøtiltak.

Dokumentasjonen bør omfatte både hvordan tiltakene er gjennomført og hvilke resultater de har gitt. Dette er nødvendig for å kunne vurdere effekten av ulike metoder, lære av erfaringene og sikre at offentlige ressurser brukes på de mest effektive tiltakene.

Der det er praktisk mulig, bør det benyttes standardiserte metoder for dokumentasjon. Bruk av blant annet GPS-spor, kartlegging, foto, video og andre digitale data vil gjøre det enklere å sammenligne resultater over tid og mellom ulike prosjekter.

Jeg mener også at resultater fra offentlig finansierte miljøtiltak i størst mulig grad bør gjøres tilgjengelige. Åpen tilgang til dokumentasjon og erfaringer vil styrke kunnskapsgrunnlaget, redusere behovet for å gjenta tidligere arbeid og bidra til en mer effektiv forvaltning av Oslofjorden.

God dokumentasjon og systematisk evaluering er avgjørende for å vite hvilke tiltak som gir ønsket effekt. Dette bør være en naturlig del av alle større miljøtiltak som finansieres med offentlige midler.

Teknologi som verktøy for bedre kunnskap og forvaltning

Teknologisk utvikling gir stadig nye muligheter til å kartlegge, overvåke og dokumentere tilstanden i Oslofjorden. Jeg mener tiltaksplanen i større grad bør legge til rette for systematisk bruk av moderne teknologi som et supplement til tradisjonelle kartleggings- og overvåkingsmetoder.

Droner bør benyttes til regelmessig kartlegging av strandsoner, kantsoner og gruntvannsområder. Moderne droner kan raskt dokumentere endringer i vegetasjon, erosjon, marin forsøpling og menneskelig påvirkning. Ved bruk av grønn laser (bathymetrisk LiDAR) kan droner også kartlegge havbunnen i grunne områder og dokumentere endringer i bunnforhold og bunnfauna som f.eks. ålegress. Kartleggingen bør gjennomføres med faste intervaller og etter standardiserte metoder slik at utviklingen kan følges over tid og effekten av miljøtiltak kan måles.

Eksempel på kartlegging av gruntområder med grønn laser (LiDAR).

Undervannsdroner og sonar bør benyttes til kartlegging av dypere områder der optiske metoder ikke er tilstrekkelige. Teknologien kan brukes til å dokumentere naturverdier, kartlegge havbunnen, lokalisere tapte fiskeredskaper og følge utviklingen i sårbare marine områder.

Undervannsdroner er nå tilgjengelig på forbrukermarkedet og er et meget effektivt verktøy for kartlegging og observasjon av havbunnen.

Gjentatte undersøkelser av de samme områdene vil gjøre det mulig å dokumentere endringer over tid og evaluere effekten av ulike tiltak.

Jeg mener også at det bør etableres et nettverk av faste miljøsensorer på strategiske steder i Oslofjorden. Sensorene kan kontinuerlig registrere blant annet temperatur, saltholdighet, oksygennivå, strømforhold samt konsentrasjoner av nitrogen og fosfor. Slike sanntidsdata vil gi et langt bedre grunnlag for å forstå hvordan miljøtilstanden varierer gjennom året, avdekke endringer tidlig og dokumentere effekten av gjennomførte tiltak.

Data fra droner, undervannsdroner, sonar, miljøsensorer og annen kartlegging bør samles i felles databaser og gjøres tilgjengelig for forvaltning, forskning og andre relevante aktører. Bruk av kunstig intelligens og avanserte analyseverktøy kan bidra til å sammenstille store datamengder, identifisere utviklingstrekk og prioritere områder som bør undersøkes nærmere.

Ny teknologi erstatter ikke biologisk og marinfaglig kompetanse, men gir et betydelig bedre kunnskapsgrunnlag for å prioritere tiltak, følge utviklingen i Oslofjorden og evaluere om tiltakene faktisk har ønsket effekt.

Kartlegging av strandsoner, kantsoner og bunnfauna bør effektiviseres og automatiseres ved hjelp av droner.

Oppsummering av mine anbefalinger

Jeg mener tiltaksplanen vil stå sterkere dersom den i større grad vektlegger følgende:

• En helhetlig tilnærming der alle vesentlige påvirkningsfaktorer på Oslofjorden vurderes samlet.

• En kunnskapsbasert forvaltning som i større grad inkluderer praktiske observasjoner og erfaringer fra brukere av fjorden.

• En mer systematisk innsats mot spøkelsesredskaper, med krav til dokumentasjon, standardiserte metoder og målrettet bruk av offentlige tilskudd.

• Større vekt på forebyggende tiltak gjennom individuell merking av faste fiskeredskaper, obligatorisk opplæring, rapportering av tapte redskaper og bedre sporbarhet.

• Et aktivt og synlig oppsyn som følger opp både regelverket og gjennomføringen av offentlig finansierte miljøtiltak.

• Tydelige krav til dokumentasjon, evaluering og deling av resultater fra miljøtiltak som finansieres med offentlige midler.

• Økt bruk av moderne teknologi, blant annet droner, undervannsdroner, sonar, miljøsensorer og digitale analyseverktøy, for kartlegging, overvåking og dokumentasjon av utviklingen i Oslofjorden.

Jeg mener disse tiltakene samlet vil bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag, mer målrettede miljøtiltak og en mer effektiv og etterprøvbar forvaltning av Oslofjorden.

Avslutning

Oslofjorden står overfor betydelige utfordringer, og det er behov for en bred og langsiktig innsats for å bedre miljøtilstanden. Jeg håper innspillene i dette høringssvaret kan bidra til det videre arbeidet med en kunnskapsbasert, målrettet og etterprøvbar forvaltning av fjorden.

Jeg vil samtidig understreke betydningen av å dokumentere effekten av tiltakene som gjennomføres. Først når tiltakene følges opp med systematisk kartlegging, overvåking og evaluering, blir det mulig å lære av erfaringene og prioritere ressursene der de gir størst miljøgevinst.

Jeg takker for muligheten til å gi innspill til tiltaksplanen og ser frem til det videre arbeidet for en renere og rikere Oslofjord.

Med vennlig hilsen

Atle Høidalen/Team Krokodille