top of page

Strandby, umoralens høyborg - Tråling etter fredet gytende kveite i Skagerrak

For to år siden skrev jeg et blogginnlegg om ulovlig fiske etter kveite i Skagerrak. Saken handlet om hvordan danske yrkesfiskere benyttet smutthull i lovverket for å bunntråle etter fredet gytende kveite i norske farvann i Skagerrak. Saken tok av og ble omtalt i i flere medier, blant annet denne saken i NRK. Utfallet ble dom, beslagleggelse av fangst samt en altfor lav bot til båtene Tove Kajgaard og Carpe Diem. I tillegg ble det norske lovverket endret slik at det grenseoverskridende fisket som danskene utnyttet opphørte. Dette har imidlertid ikke stoppet danskene. Nå er de i gang med det samme fisket igjen, denne gangen på svensk side.


AIS data som viser den danske tråleren Carpe Diem som tråler aktivt på en kjent gyteplass for kveite i Skagerrak.

Det er nemlig slik at selv om norske myndigheter har tettet sine smutthull i lovverket, så har svenskene ikke tatt samme grep enda. For selv om kveita er fredet i Sverige på denne tiden, akkurat som i Norge, så må svenske myndigheter forholde seg til en avtale fra 1932(!) som gjør at regelverket ikke kan håndheves overfor utenlandske fiskefartøy. Det er dermed fritt frem for utenlandske båter å fiske på fredet gytende kveite i svenske farvann. Kustbevakningen i Sverige melder derfor at de ikke kan foreta seg noe ift. dette fisket, men at det jobbes med en revidering av lovverket som gjør at også danske fiskere må forholde seg til fredningen. I dansk farvann har man lov å ta kveite som bifangst, det er altså ikke lov med målrettet fiske etter kveite i fredningstiden. Dette smutthullet har flere danske trålere utnyttet i mange år, samtlige båter med tilhørighet til havnebyen Strandby, sørøst for Skagen på Jylland. Disse båtene har tett kontakt, og i tillegg til de tidligere nevnte båter vet vi også at fartøyet Kjølpen har trålet i samme område. Fisken leveres i Skagen, før den kjøres til auksjon i Strandby.


Skagenfood sin side på Facebook reklamerer for kveitefangst under auksjon i Strandby, i januar 2022..

Men hvor mye kveite kan man ta opp og fortsatt kalle det bifangst? Og hvordan kan man fiske målrettet i et kjent gyteområde for kveite, og likevel hevde man ikke fisker etter kveite? En liten titt på forrige auksjon i Strandby nå i januar sier litt om dette.


Tilførsler av fisk til auksjonen i Strandby 17. januar 2024.

Ser vi på oversikten fra auksjonen i Strandby så står det oppført 2 tonn med kveite. Det betyr at av alle artene som er meldt inn er kveite den arten med størst andel. Bifangst? På auksjon i Strandby i januar 2024 så er over 21% kveite. Smak litt på det. Videre, så kan vi se litt på tallene for ilandføring av fisk i perioden januar-mars 2023, tallene er hentet fra den danske fiskeristyrelsen.


Landing av kveite i Danmark i perioden januar til og med mars 2023, fangstområder Nordsjøen og Skagerrak.

Tabellen viser at det ble landet 24 tonn kveite i fredningsperioden sist vinter. Tallene er fra områdene Nordsjøen og Skagerrak, for Skagerrak alene er samme tallet over 17,5 tonn! 17,5 tonn med "bifangst", det er ganske mye vil nok de fleste synes. Samme tabell viser at det er landet over 4,5 tonn med kveite bare de 14 første dagene av januar 2024! Hvordan har det seg at disse båtene for lov å fortsette med dette fisket, selv etter at de er dømt for ulovlig aktivitet så sent som i fjor? Jo, det var dette med det svenske smutthullet da. Og en lokal fiskeflåte fra Strandby drevet av griskhet med total mangel på moral.

Undertegnede var selv med da båten Tove Kajgaard ble tatt med buksene nede under tråling utenfor Jomfruland vinteren 2022. Kapteinen på båten ble anropt og spurt om de fisket kveite, svaret kom kontakt og bryskt, "Nei, vi fisker smørflyndre. Vi har aldri fått kveite i dette området og vi har ikke hørt om andre som har fått det". Vel, et lite søk på internett viser at dette ikke stemmer.


Skjermdump fra artikkel i den danske Fiskeavisen fra januar 2014.

Merk spesielt siste avsnitt i artikkelen "Ifølge pålidelig kilde, der har været forbi auktionen er der tale om gydefisk, da alle har store mengder rogn i seg."

Hvis man leter så finner man denne artikkelen fra året før, januar 2013.


Kaptein på båten Tove Kajgaard intervjues av danske Fiskeavisen etter kveitefangst i januar 2013.

Her ser vi Lars Kajgaard, kaptein på båten Tove Kajgaard skryte av fangsten på 3,5 tonn kveite tatt 40 km nord for Skagen, altså allerede i januar 2013. Joda, dette er danske farvann, gitt at angivelsen "40 km nord for Skagen" er korrekt. Men la oss hoppe frem til 2019, hvor tråleren Carpe Diem har vært på tokt etter kveite utenfor Jomfruland.


Skjermdump fra Fiskerforum.dk om Carpe Diem sin kveitefangst utenfor Jomfruland i 2019.

Som vi ser så skryter man av fangsten og skipper Peter Havnhøj forteller at han på forhånd hadde fått vite at det var "risiko" for kveite i dette området. Denne praksisen har pågått i årevis, og utøves fortsatt selv etter lovendringen hos norske myndigheter sist vinter.

For å forstå de tette båndene mellom flåten fra Læsø/Strandby så kan vi ta en titt på nettverket deres. Hovedgeskjeften til denne flåten er nemlig Jomfruhummerfiske, et fiske som medfører store bifangster av andre fiskearter.

FN 234 Canopus er en båt som også har landet mye kveite, den eies av Jens Vinther Poulsen og hører hjemme i Fredrikshavn. Bror til Jens, Erik Vinther Poulsen, eier båten FN 104 Carpe Diem som er hjemmehørende på Læsø og trenger ingen nærmere introduksjon. Videre kan vi opplyse at disse to, sammen med Lars Kajgaard som eier FN 436 Tove Kajgaard og FN 462 Jeanne eier nesten halvparten av aksjene i selskapet Fiskeriselskabet af 1. juli 2005 ApS. Den andre halvdelen eies av Strandby Fiskerihavn. I tillegg kan vi nevnte Jesper Kajgaard, som er i samme familie som Lars, er direktør i Strandby Fiskeaution ApS som er 100% eid av selskapet Kajgaard Strandby Holding Aps. Og hvem er eier og direktør i Kajgaard Strandby Holding ApS? Jo det er den samme Jesper Kajgaard.

Det er altså ingen tvil om at det er tette bånd mellom båtene som stadig får kveite som "bifangst" i Skagerrak og disse båndene strekker seg også til fiskeauksjonen i Strandby. Det fremstår for meg som lite troverdig at en av disse båtene har fisket opp kveite i norske og svenske farvann, uten at de andre båtene har fått vite om dette.


Hvordan denne sagaen nå utvikler seg videre ligger i hendene til svenske myndigheter. Smutthullet i avtalen fra 1932 må tettes snarest, slik at danske fiskere kan nektes å fortsette med det miljøkriminelle og moralsk forkastelige fisket etter fredet kveite i Skagerrak. Så får vi bare håpe at dersom den gjenværende stammen av kveite får gyte i fred i årene fremover, så kan vi igjen oppleve et bærekraftig fiske, ikke bare langt til havs men også nær norskekysten slik tilfellet var i tidligere år.


Hilsen Atle


Relaterte artikler og kilder til dette innlegget:

3 429 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page