Om Skagerrak og elefanten i rommet

Norge har en lang og stolt tradisjon innen fiskerinæringen, og norske fiskerimyndigheter er ikke flaue for å skryte av forvaltning i verdensklasse. Litt erfaring har man jo fått etter å ha fisket mange store fiskerier sønder og sammen. Men hvor bra fungerer egentlig forvaltningen av ressursene i Skagerrak? Har vi vært for opptatt av å finne årsaker på hjemmebane fremfor å løfte blikket og tenke helhetelig forvaltning av hele Skagerrak i samarbeid med våre naboland Sverige og Danmark?

Bildet viser fiskeriaktivitet for fartøy med over 15m i Skagerrak de siste 10 årene. Bunntråling vist med lys blå farge.

Fiskeriforvaltningen i Skagerrak

I norsk fiskeriforvaltning, og særlig i den politiske enden av saken, later det til at de rike og etter hvert relativt vel forvaltede ressursene i nordområdene legges til grunn for hele kyststrekningen. Dette viser seg i praksis å fungere greit nok fra Trøndelag og nordover, sånn passe sør til Norges vestligste punkt, og gradvis dårligere derfra til et formidabelt lavmål mot svenskegrensen. Regional forvaltning må bli bedre, men for Skagerrak sin del er dette uten verdi om man utelater avtaler med våre naboer og ignorerer alle andre fiskerier enn det man selv driver med.

Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og flere EU-land samarbeider om kvoter i Skagerrak. Det norske kystfisket i Skagerrak handler i stor grad om rekefiske med stadig mindre bifangst av fisk. Kun et fåtall driver garnfiske og enda færre trål og notfiske etter demersale og pelagiske fiskearter.

Figur fra Fiskehav sin årsrapport for 2021: Omsetning i millioner kroner fordelt på kategori. Fiskehav dekker strekningen fra svenskegrensen til Vestland fylke.
Det norske kystfisket i Skagerrak handler i stor grad om rekefiske med stadig mindre bifangst av fisk.

Det svenske fisket er etter min oppfatning i stor grad som i Norge, men med større innslag av direktefiske etter fisk i Skagerrak, mens danske fiskere tar tilsynelatende alt. Det er stor dansk aktivitet i Skagerrak med bunntråling etter reker og især kreps (jomfruhummer) og svært stor aktivitet med bunntrål og pelagisk trål etter fisk. Et godt eksempel på dette er saken som har versert i media denne våren om danske trålere som bunntråler gyteområdene i Skagerrak vinterstid, sågar i norsk farvann.


Gytevandringen i Skagerrak

Skagerrak er et relativt lite havområde med betydelig samspill med Nordsjøen for så godt som alle kommersielle arter som fiskes. Mange av disse artene har årlige vandringer inn i Skagerrak for å gyte. Det er akkurat i gyteperioden fisket er mest intensivt. Dette har helt sikkert vært en god idé tidligere når bestandene var friske, og før uttaket ble for stort, men resultatet har vært en katastrofal knekk på de viktigste bestandene, spesielt torsken.

Det er i gyteperioden fisket er mest intensivt.

Mange fiskearter kommer inn fra Nordsjøen til kystnære farvann i Skagerrak for å gyte på senvinteren. Mye av fisken som trekker inn har destinasjon Danmark, den svenske vestkysten, Kattegat og ytre Oslofjord. Det kan se ut til at denne fisken følger østlige kanten av Norskerenna. En annen komponent av innsiget skal opp langs sørlandskysten og det virker logisk at disse følger den vestlige kanten av Norskerenna etter først å ha krysset den. På grunn av behovet for kryssing av Norskerenna er visstnok innsiget denne veien mindre. Torsk som siger inn langs norsk side av Norskerenna blir vesentlig lavere beskattet. Kan dette være årsaken til at det blir større bestand sørover langs sørlandskysten fordi Oslofjorden blir matet av innsiget opp langs østsiden som aldri kommer frem?


Antagelsene mine om negativ påvirkning for fisket i indre Skagerrak og Oslofjorden er til en viss grad uavhengig av et samspill mellom nordsjøtorsken og kysttorsken fordi fravær av begge varianter oppleves som en svikt i sports- og fritidsfisket. Egen erfaring tilsier at nordsjøtorsken som gyter i indre Skagerrak ikke forsvinner umiddelbart etter gyting, men at den gradvis trekker tilbake. Dette inntrykket kan selvsagt også bli forkludret av at nordsjøtorsken også forsvinner fordi den blir fisket opp, og at det har vært en svak oppgang i kysttorsken i enkelte områder som følge av fredningen.


Hvor blir det av torsken?

Hvem er det som fisker opp torsken? Jeg startet for noen år siden å følge med på AIS-tjenesten Marine Traffic noen ganger daglig for å se etter mønster i kommersiell fiskeriaktivitet og sammenholde fartøybevegelser med sluttsedler fra Skagerrakfisk i håp om å lære noe om hva man kan finne hvor. Det er begrenset hva man lærer av å følge reketrålere som primært holder seg på bløtbunn, men etter å ha sett noen årlige sykluser har jeg dannet meg et bilde.

Over 50 trålere samlet på et lite område nor for Jylland.

Bildet Marine Traffic viser er at innsig av gytefisk til Skagerrak forårsaker vesentlig økt fiskeriaktivitet. Jeg ser at østlig komponent av innsiget gir ekstremt høy trålaktivitet i dansk farvann langs kantene av revene på Danmarks vestkyst og langs Norskerenna.

Innsig av gytefisk gir ekstremt høy trålaktivitet i dansk farvann.

Etter hvert som fisken siger innover, flytter fiskeriet etter og snart er det høyest aktivitet langs kanten nord for skagen. I år foregikk dette i ukene 7-11 med størst intensitet og fra uke 9-11 var hovedtyngden flyttet til nord for skagen. Mot slutten av uke 11 og i begynnelsen av uke 12 kom det økt aktivitet i svensk farvann hvor det mandag var 3-4 danske båter helt opp mot norsk grense og enkelte andre svenske fisketrålere sørover, men med hovedvekt av svensk reke og krepsefiske lenger sør. Åpenbart var det noe i havet danskene fant, for dagen etter var den danske flåten økt til minst 15 fartøy i området vest av Koster og sør av Tjøme. Samtidig er det nesten ikke båter igjen i trålfart i dansk farvann. Det er lett å gjøre antagelsen fra dette at resterende mengde av innsiget fra Nordsjøen da hadde passert Danmark og ankommet oss litt lenger nord. Landingene viser at det var torsk og sild de gikk etter.


Det som ingen snakker om

Kan det tenkes at elefanten i rommet nevnt i overskriften er dansk? Det som er sikkert, er at Danmark har den største fiskeflåten som tråler fisk i Skagerrak og at en betydelig del av opptaket gjøres av danske båter. Årsaken til tilstanden i Skagerrak er selvsagt også forvaltningen og kvotefordelingen som gjør dette mulig for den danske flåten.

Her hjemme i Norge er fokuset rundt tiltak mest på kysttorsken og reketrål, sannsynligvis fordi det er det vi valgte å sitte igjen med av fiskerier. Derfor mener jeg blikket må løftes her hjemme til å se på helheten i Skagerrak og at vi må snakke mer om elefantene enn vi gjør om kloakkrensing og avrenning fra landbruk selv om dette også viktige saker å ta tak i.

For Skagerrak bør det kanskje også vurderes forbud mot kommersielt fiske i gyteperioden på flere arter i en periode frem til bestandene tar seg opp. Torsk, sild og brisling vil da få sjansen til en raskere bestandsvekst og sterkere bestand av sild og brisling vil sørge for mat til torsken. Tør vi håpe på at Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran sine lovnader om å følge opp det ulovlige kveitefisket i Skagerrak vil føre til en mer samordnet og bærekraftig forvaltning av ressursene i Skagerrak, på tvers av grensene mellom Norge, Sverige og Danmark?

Det bør vurderes forbud mot kommersielt fiske i gyteperioden til flere arter.

Til sist vil jeg sette spørsmålstegn ved måten det konkluderes med at klimaforandringer og varmere havvann er antatt en av hovedårsakene til torskens tilbakegang. Hvordan kan det konkluderes med dette når fiskeriet beskatter bestanden tilsynelatende mer enn tilveksten gjennom tiår?


Leserinnlegg av Eirik Bråthe. Teksten representerer bidragsyters meninger og oppfatninger.

(Redigert av Atle Høidalen)

296 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle