• Atle Høidalen

Prosjekt håkjerring del 1 - Binding av takkel

Helt siden jeg startet for alvor med dypvannsfiske har fiske etter håkjerr


inga, det råeste du kan fiske i norske farvann etter min mening, vært i tankene mine. Det å fiske håkjerring er ikke for hvem som helst, det krever at du vet hva du driver med og er godt forberedt ift. både teknikk, utstyr og erfaring.


Undertegnede har hatt kun én tur ut i Skagerrak sammen med en erfaren håkjerringfisker foreløpig. Dette var en meget lærerik tur hvor vi fikk testet både båt og utstyr. Jeg har lest meg kraftig opp på temaet og har også rådført meg med flere andre som har erfaring med denne type fiske. Mange tror håkjerringa er fredet, det er den altså ikke. I dag er det stort sett sportsfiskere som bedriver fiske etter denne dyptsvømmende haiarten og da er det rent fang og slipp fiske som gjelder. Det hviler et ansvar på dine skuldrer dersom du setter i gang med fiske etter håkjerring, ikke bare skal du klare å få fisken opp til båten, men du skal håndtere den på riktig måte slik at den kan svømme tilbake til dypet frisk nok til å overleve uten varige mèn.

Håpet er at jeg og teamkompis Fredrik skal klare å komme oss ut i Skagerrak og forsøke oss på dette fisket i løpet av høsten. Nå har jeg altså gått til det skrittet å lage meg et par dedikerte takkel for dette formålet.

Hans Marius Kaasa med håkjerring på 3m fra Skagerrak. (Foto: Hooked.no)

Litt fakta om håkjerring:

Latinsk navn: Somniosus Microcephalus

Gjennomsnittsstørrelse: 340cm og 285kg

Største fisk tatt i Norge: 479cm lang og ca. 1100kg tatt på stang av Asgeir Alvestad i 2013

Levealder: Håkjerringa blir trolig flere hundre år gammel

Habitat: Dypvannsfisk som lever på 200-600m og dypere i norske fjorder og havområder.

Kilde: Wikipedia


NB! Dette er ikke en "hvordan binde takkel til håkjerringfiske" artikkel, det er en artikkel som beskriver hvordan JEG har valgt å knyte håkjerringtakkel. Du må gjerne knyte takkel slik jeg har valgt å gjøre det, men jeg sier altså ikke at det er den beste eller den mest riktige måten å gjøre det på. Og igjen, er du ikke godt forberedt på hva som venter deg, la vær å fiske håkjerring!


Basert på det jeg har lest meg frem til via forumer og andre blogger på nettet kombinert med råd og tips fra personer jeg har snakket med gikk jeg for en løsning med 14/0 Owner Super Mutu sirkelkrok, 5m 3mm pvc-belagt stålvaier og 10m 1.8mm mono (Grand Slam Mono Leader, 300lb). Søkket festet jeg glidende til selve vaieren med en stopper slik at slepet ble ca. 1m. Hovedfunksjonen til vaieren er å fungere som bitefortom for skarpe haitenner men også beskytte mot håkjerringas ru og skarpe "hud". Monoen fungerer som "buffer" mellom vaier og multifilamentsena/hovedsena. Håkjerringa er ikke kjent for kraftige utras, men kan derimot finne på å rulle og på den måten vikle seg inn i sena. Da er det lurt å ha ekstra tykk vaier og mono som er lange nok til at hovedsena ikke kommer i kontakt med huden til fisken. Jeg laget meg 2 identiske takkler.

Dette handlet jeg inn av utstyr:

  • Owner Super Mutu Needlepoint 14/0 kroker (Seeberg AS)

  • 3mm pvc-belagt stålvaier (Byggmakker)

  • Grand Slam Mono Leader, 300lb (1.8mm) (Seeberg AS)

  • Søvik Tuna SSB with snap (Seeberg AS)

  • Søvik Luminous Thimble 400lb mono (Seeberg AS)

  • 5mm crimps for vaier (Byggmakker)

  • Søvik Tuna Sleeve (crimps/hylser) (Seeberg AS)

  • Søvik lightsleeve (Seeberg AS)

  • Krympeslange (Biltema)

  • Prey Crimping Plier (Seeberg AS)

  • Crimpetang fra Biltema (for 5mm hylser til vaier) (Biltema)

  • Søvik svivel med kulelager, 150kg (Seeberg AS)

  • Søvik crane svivel, 230kg (Seeberg AS)

Dette startet jeg med.

Her har jeg altså plukket litt fritt, men de viktigste komponentene stammer fra Seeberg AS sin Tuna katalog. Jeg fisker i Skagerrak og håkjerringene som finnes der er tilsynelatende ikke like store som de du finner lenger nordover langs kysten. Jeg valgte derfor å gå for to stk. Owner Super Mutu Needlepoint sirkelkroker i størrelse 14/0 fremfor 16/0 som jeg ser flere andre har benyttet. Når det gjelder vaier, her gikk jeg altså for 3mm pvc-belagt wire. Grunnen til valget av pvc-belegg er rett og slett for å skåne hovedsena dersom vi fisker flere og snørene kommer i kontakt med hverandre. Selve wiren ble kjøpt på Byggmakker, der kjøpte jeg også 5mm klemhylser.

Owner Super Mutu Needlepoint 14/0, 3mm pvc-belagt wire og 5mm klemhylse.

Festing av krok til wire. Her vet jeg andre har valgt å kjøre 16/0 kroker og så feste kroken ved å lage en løkke på selve wiren og så tre løkka gjennom øyet på kroken. Dette funker ikke når du bruker 14/0 kroker så jeg festet øyet med en vanlig løkke på vaiern.

Klar til å crimpes.

Her kommer vi til en del hvor jeg vet at crimpingen kanskje ikke er helt iht. boka. Siden dette er en 3mm stålvaier er det ikke såå nøye hvordan du utfører selve crimpingen, så lenge du sjekker at hylsa sitter skikkelig godt etter crimping.

Crimping av klemhylse.
Ferdig crimpet.

Når klemhylsen var klemt flat sjekket jeg ved å belaste det jeg klarte selv og hylsa satt som støpt. Denne hylsa har skarpe kanter og igjen, vi vil ikke at disse kantene skal komme i kontakt med hovedlina. Derfor tredde jeg på vanlig krympestrømpe fra Biltema og varmet denne forsiktig så den strammet seg rundt hylsa.

Klemhylse dekket til med krympeslange.

Når kroken er festet brukte jeg ei klemhylse som skal fungere som stopper for søkket. Den delen av vaieren som er fra stopperen til kroken blir da slepet på takkelet.

Klemhylse brukes som stopper for søkket.
Ferdig crimpet.

Jeg brukte krympeslange også over denne klemhylsen. Målet er å ha et takkel som er helt fritt for skarpe kanter i tilfelle takkelet kommer i kontakt med hovedsena om vi er flere som fisker.

Ferdig crimpet stopper for søkke med krympeslange.

Jeg brukte så en Søvik Tuna SSB snap til feste av søkke.

Søvik Tuna SSB snap.

Når det gjelder svivler. Her glemte jeg å bestille dette og valgte derfor å bruke det jeg hadde liggende hjemme. I enden av vaieren (overgangen mellom vaier og mono) valgte jeg en Søvik kulelagersvivel i størrelse 5, 150kg.

Søvik kulelagersvivel i størrelse 5.

Jeg tredde først på krympestrømpe, så klemhylse før jeg tredde vaieren gjennom øyet på svivelen og tilbake i klemhylsa.

Søvik kulelagersvivel, klemhylse, krympeslange og enden på vaieren.
Ferdig tredd, her må det crimpes og tres på krympeslange som varmes forsiktig.
Vaierdelen av takkelet ferdig.

På dette tidspunktet er jeg ferdig med vaierdelen av takkelet. Da var det bare å gjenta fremgangsmåten en gang til. Ikke lenge etter var to stk. vaierdeler klare.

To stk. vaiere klare.

Neste steg nå blir å lage monodelen av takkelet. Her kjørte jeg mono leaderen gjennom tunasleeven (klemhylsa) fra Seeberg, videre gjennom øyet på svivelen i enden på vaieren så den former en løkke før jeg tredde den gjennom klemhylsa igjen. i løkka som gikk gjennom øyet på svivelen plasserte jeg en Søvik Lumionous Thimble. Når jeg crimpet disse hylsene så satte jeg hylsa på høykant og passet på at jeg crimpet litt inn fra kanten på hylsa slik at den dannet en 45 grader vinkel ut mot monoen. Dette er for å unngå at selve klemhylsa danner en skarp kant som gnager mot monoen. Enden på løkka varmet jeg forsiktig med en lighter slik at det dannet seg en "dråpe" slik at dersom monoen starter å glippe så vil den stoppes av denne dråpen på vei gjennom hylsa. Jeg dekket til klemhylsa med en Søvik Lightsleeve istedenfor krympeslange her. 

Disse hylsene skal crimpes på hykant. Unngå å crimpe helt ut til kanten på hylsa.
Bruk gjerne en lighter til å varme enden av monoen så det dannes en dråpe.
Her valgte jeg en Søvik Lightsleeve istedet for krympeslange.
Nederste enden av monoen ferdig rigget.

Nå gjenstod det bare å gjøre ferdig enden av monoen som skal festes til hovedsena. På dette tidspunktet hadde jeg gått tom for svivler med kulelager så valget her falt på en Søvik Crane svivel. Disse tåler belastning på 240kr så jeg tror det bør duge.

Prey crimpetang og 2mm klemhylse, bildet viser hvordan jeg unnlot å klemme helt ytterst mot kanten av hylsa.
1 stk. ferdig rigget håkjerringtakkel!
Ferdig crimpet hylse.
Kraftig "heavy duty" splittring i enden av takkelet som brukes til å feste takkelet til hovedsena.
Alltid greit å holde orden i sakene, her har jeg brukt en strips til å hindre takkelkluss.
To stk. identiske håkjerringtakkel klare til bruk.

Dette er første gangen jeg forsøker meg på et slikt takkel og synes selv det ble nokså bra. Det betyr ikke at jeg tror at jeg nødvendigvis har valgt de beste løsningene, men jeg tror takkelet vil duge til formålet det er laget til. Nå gjenstår det bare å vente på et vindu med flere dager med lite vind og godt vær i Skagerrak. Håpet er at vi skal klare å komme oss ut i løpet av sensommeren/tidlig høst. Dersom vi får dette til ligger det nok an til en oppfølger av denne artikkelen. Jeg krysser iallefall fingrene for at takklene skal få smake saltvann etterhvert!

Hilsen Atle


Siden administreres av Team Krokodille

Kontakt: atle@teamkrokodille.no