Lowrance/Simrad StructureScan 3D er ingen nyhet, produktet ble sluppet på markedet allerede i 2015 og Erik Grimsøen i Team Colibri har skrevet flere artikler om SS3D på bloggen sin tidligere.
Nå har det seg likevel slik at undertegnede for tiden har en SS3D-giver og -modul montert i båten for å teste ut noe som kanskje ikke så mange har gjort før. I flere år har vi kunnet logge dybder med SS3D-giveren i sl3-formatet, men det har ikke vært noen mulighet for å benytte selve 3D-dataene i verken Reefmaster eller C-Map Genesis selv om disse er lagret i sl3-filen. Hva som er grunnen til dette er for meg ukjent, men noen tanker om dette kommer senere i artikkelen. Faktum er at dataene ligger i filen og med rette kompetansen er det mulig å hente ut denne informasjonen.
Formålet med denne artikkelen er dog ikke å vise hvordan man får ut dataene fra sl3-filen, men snarere å vise hvordan disse dataene ser ut, hva de kan benyttes til og hvilken kvalitet de har. Jeg kommer derfor ikke til å skrive mye om hvordan dataene er hentet ut, men jeg kan røpe at jeg har fått hjelp av en meget kunnskapsrik kar ved navn Alex Sidorov. Alex har utviklet en software som konverterer disse datene til csv (kommaseparert filformat). Han driver forøvrig med veldig mye annet spennende også og hvis du vil ta en titt så finner du Youtubekanalen hans her.
Selve StructureScan 3D pakka består av en giver og en modul som behandler signalene fra giveren. Min gamle LSS2 giver har seks elementer i seg (to til downscan og to for hver side til sidescan). SS3D-giveren derimot har hele 8 elementer som da enkelt forklart kan sende og motta "stråler/ekko" fra flere vinkler enn f.eks. LSS2 og kan derfor også kalles et "multistråleekkolodd". De ulike ekkoene trianguleres og tolkes av selve SS3D-modulen slik at det tegnes opp et tredimensjonalt bilde på ekkoloddet ditt. SS3D er forøvrig kompatibelt med Simrad NSS Evo2 og nyere enheter samt Lowrance HDS Gen 3 og nyere enheter. Teoretisk rekkevidde for SS3D er ca. 100m dybde og 200m ut til hver side, altså hele 400m bredde (en fordobling kontra LSS-2). Dette må vi dog anta at er under helt ideelle forhold. Jeg opplever foreløpig at rekkevidden ut til sidene er ca. 5-6 ganger dybden, men dette vil som sagt variere etter vannforholdene. Erik Grimsøein i Team Colibri har tidligere lagt ut bilder som viser rekkevidde opp mot 11 ganger dybde, men da under helt ideelle forhold.
Selve monteringen av giveren og modulen er beskrevet på denne bloggen tidligere, men jeg legger likevel ut et par bilder som viser plassering på akterspeilet.
Når SS3D-modulen er installert og koblet til nettverket i båten vil det dukke opp et nytt valg i hovedmenyen på NSS/HDS enheten din. Selve 3D visningen er intuitiv og enkel å betjene og man har bare et begrenset antall parametere å justere på. Et av disse er forsterkning av dybde, dvs. mulighet for å gange opp dybden med en gitt faktor for å "overdrive" dybdeforskjeller. Jeg slo denne funksjonen av for å få et mest mulig reelt bilde av bunnen under båten.
Selve testingen ble utført på Drammenselva en kald dag i midten av november ved normal vannstand og rolige forhold. Jeg valgte å kjøre frem og tilbake over samme område flere ganger slik at jeg kunne ta ut data både fra tradisjonell logging og 3D-skanningen og sammenligne disse mot hverandre. I tillegg kunne jeg da sammenligne data fra de ulike turene over samme området. Jeg var på forhånd veldig spent på både rekkevidde og kvalitet på downscan/sidescan og kan med en gang bekrefte at det er et stort steg opp på begge områder fra min gamle LSS2-giver. Bildet er kanskje ikke like detaljrikt som på den nye Active Imaging giveren, mens rekkevidden nok er hakket bedre.
Det vi skal gjøre nå er å sammenligne dataene vi får ut fra "tradisjonell" loggdata med dataene fra 3D-scanningen vi har utført med SS3D. Vi bruker samme sl3-filen (som inneholder begge datasettene) slik at strekningen som er kjørt i elva her 100% identisk. Strekningen som er kjørt er på ca. 700m og jeg har kjørt nærme land på babord side, dybden varierer fra 4-6m.
Vi starter med vanlig "2d-sonar".
Data fra 2D-loggingen gir oss 1553 loggpunkter fordelt på 700m. Bredden er teoretisk kun en liten stripe rett under båten, punktene er fordelt over en bredde på ca. 30-50cm.
Så ser vi på samme loggfilen, men denne gangen har vi tatt ut data fra SS3D-loggingen fra sl3-formatet og konvertert til csv. Bildet under viser "punktskyen" av SS3D-loggingen vist i 3D i verktøyet "CloudCompare" som er et gratis nedlastbart program.
Tar vi dataene videre inn i Reefmaster ser det slik ut:
Som bildet over tilsier så har vi denne gangen fått ut flere loggpunkter på samme strekningen. Faktisk gir SS3D-loggdataene oss hele 422661 punkter på samme strekningen. Punktene er fordelt over en bredde som i dette tilfellet varierer fra 30-50m. Siden jeg kjørte ganske nære land på babord side så kunne jeg lett logget enda bredere om jeg hadde holdt meg midt i elva. Resultatet er altså ganske enkelt veldig imponerende. Ved å bruke data fra SS3D-loggingen så fikk jeg i dette tilfelle altså hele 280 ganger flere loggpunkter å jobbe med!
Bruker jeg disse punktene til å generere dybdekart i Reefmaster med hovedkoter på 1m og mellomkoter på 0,25m får jeg følgende resultat:
Som vi ser av bildene over her så ligger det et stort potensiale i å kunne bruke data fra SS3D til å lage dybdekart. Dette kartet er som sagt laget basert på punkter fra étt pass over området. Jeg har altså i løpet av 6 minutters kjøring data til å lage dybdekart for en strekning på 700m i 30-50m bredde.
Så er det lett å spørre seg, hvorfor er det ikke åpnet for import av denne type data i Reefmaster og C-Map Genesis direkte via sl3-formatet? Vel, selv om undertegnede ikke kjenner til bakgrunnen for dette så er det lov å spekulere. Alt er nemlig ikke så enkelt som man skulle tro.
Hvis man skal åpne for bruk av denne type data så er man avhengig av at dataene er av en viss kvalitet, dvs. at man kan stole på at punktene man får er innenfor en viss toleranse. De største utfordringene her er "rulling" av båten, både i lengderetning og sideveis ved f.eks. bølger eller at man selv skaper bevegelser i båten ved å flytte rundt på seg samt "vandrende" kompassretning og unøyaktig GPS-posisjon. Når man har en "skannestråle" som potensielt kan være f.eks. 50-100m bred så sier det seg selv at selv små bevegelser i båten vil gi store utslag, jo lenger ut fra siden på båten man kommer jo større blir utslagene. Selv om man har et Precision 9 kompass i båten så finnes det såvidt jeg vet ingen funksjon for å kompensere for "rulling" i SS3D-modulen. Jeg vet at Simrad NSS Evo2/3 serien har såkalt "heave compensation" (bølgekompensasjon), men jeg har ikke klart å finne om dette også gjelder data fra SS3D-modulen. Det betyr at man er avhengig av å ha helt flatt vann og minimalt med bevegelser i båten for at loggdataene skal være noenlunde konsekvente og uten for store avvik.
Som jeg nevnte innledningsvis så kjørte jeg flere "pass" i samme område, nettopp for å kunne sammenligne data fra de ulike loggfilene for å kunne si noe om hvor konsistente loggdataene fra SS3D er og hvor mye de ulike loggfilene avviker fra hverandre. Bildene under viser samme loggfil som tidligere sammenlignet med en ny loggfil hvor jeg har kjørt en parallell rute tilbake i samme område.
Når jeg kombinerer dataene og måler avvik så kan jeg bekrefte at, jo, dataene blir faktisk mer avvikende jo lenger bort fra båten man kommer. Selv om vannet på elva var rolig denne dagen så er det likevel relativt lite bevegelse av båten som skal til før man får avvik. I tillegg til rulling så er det også faktorer som avvik i selve kompassretningen kombinert med avvik i GPS-posisjon som spiller inn her uten at jeg kan gå nærmere inn på konkrete tall, til det har jeg ikke fått testet nok enda. En annen ting er at SS3D har en meget stor konevinkel, faktisk hevdes det at den er helt opp mot 180 grader. Dette er veldig bra når man leter etter fisk og strukturer på grunt vann, men er ikke ideelt når formålet er å logge dybde. En kunne kanskje derfor ønske seg å kunne velge en smalere konebredde i fremtiden, Furuno sin DFF-3D kjører f.eks. på en lavere frekvens og har en mye smalere konebredde med sine 120 grader.
Likevel, basert på mine egne datasett så vil jeg si at selv med de begrensninger som er listet opp over så er potensialet i dataene fra SS3D store. Så er det med dette som med mye annet, resultatet du får ut avhenger veldig av det du putter inn, "shit in, shit out" rett og slett. Det betyr at du skal ha relativt god peiling på hva du driver med, ha gode forhold på vannet, minimalt med bølger samt ha et godt kalibrert kompass og en meget nøyaktig GPS-posisjon for å få dataene konsistente. Og nettopp dette er nok grunnen til at det fortsatt ikke er åpnet for denne type data i Reefmaster og C-Map Genesis foreløpig, men man kan jo håpe og tro at denne støtten kommer etterhvert.
Jeg kommer til å fortsette å teste SS3D gjennom vinteren dersom det lar seg gjøre å komme seg utpå innimellom, og det er ikke utenkelig at det kommer en oppfølgingsartikkel om dette temaet neste år.
Hilsen Atle