Kart og geografiske data er noe jeg har hatt interesse for og jobbet med i mange år i jobben. Jeg er også en stor fan av kartene som kan lastes ned fra www.dybdekart.no og har hatt stor nytte av dem, særlig ifbm. gjeddefiske i både Drammenselva, Krøderen, Eikern og Øyeren. Det er ikke få mengder data jeg har sendt inn og fått tilbake som ferdig behandlet dybdekart derfra.
Dybdekart.no fungerer slik at alle som er med og bidrar med loggdata kan fritt laste ned ferdige kart til å bruke i båten. Veldig mange bruker disse kartene som et hjelpemiddel ved fiske, for selv om kvaliteten er god så er de ikke produsert for å brukes til navigasjon. En ting er at det er begrenset med tilgang på gode kart for mange innsjøer her i landet, en annen ting er at disse kartene er laget spesielt med tanke på å kunne fremheve dybdekonturer. Kartene er fargelagt med ulike farger for ulike dybder noe som gjør det veldig lett å følge riktig dybde om man f.eks. er ute og dorger og vil holde seg på en spesiell dybde, eller kjøre langs en kant.
Nå som jeg har planer om å satse sitt på havfiske i tillegg til trollingen fremover så har jeg grublet litt på om det ikke er mulig å lage samme type kart for sjø også. Dybdekart.no lager ikke sjøkart, det er rett og slett fordi det ikke er lov å logge havbunn i Norge. En annen ting er at når vi beveger oss over fra ferskvann til saltvann så snakker vi om helt andre arealer som skal dekkes over for å kunne lage et komplett kart sammenlignet med en gjennomsnittlig norsk innsjø, så hvordan skulle jeg klare å få tak i nok data til å lage et kart som var godt nok til å brukes til fiske? Vel, det har seg slik at det er etterhvert blitt veldig mye fritt tilgjengelig kartdata på nett. Det finnes mange tjenester som tilbyr ulike typer data, f.eks.:
www.geonorge.no
www.kartverket.no
www.nve.no
www.ngu.no
www.kystverket.no
www.hoydedata.no
www.mareano.no
www.yr.no
Og mange, mange flere. Utfordringen er vel egentlig ikke å få tak i data, men å kunne bearbeide dem slik at de kan brukes til mitt formål. Disse dataene kan lastes ned som en rekke ulike formater, sosi, shp, gml, xyz, wms m.m. I tillegg er noen av datasettene langt større enn jeg har behov for mens andre er splittet opp og gjerne skulle vært kombinert et ett felles datasett. Her kan jeg heldigvis dra nytte av en rekke verktøy jeg har tilgang til via jobben, og både FME og AutoCAD har vært flittig bruk i denne prosessen. FME har vært brukt til å klippe og tilpasse data, transformere mellom ulike koordinatsystemer og manipulere attributter mens AutoCAD har vært benyttet for å lage geometri som jeg har manglet, bl.a. klippepolygoner for de ulike delområdene jeg har jobbet med. Det skal sies at det finnes gratis alternativer der ute som kan gjøre samme jobben, bl.a. kan QGIS og Google Earth være gode hjelpemidler, men på langt nær ikke så effektive som de verktøyene jeg har hatt til rådighet.
Etterhvert som jeg begynte å lete fant jeg som sagt ganske mye forskjellig dybdedata men valgte å basere meg på hovedsaklig to datasett som jeg lastet end via www.geonorge.no. Geonorge er forøvrig en slags felles kartportal for alle de andre nettstedene jeg har listet opp, men det er likevel ikke sikkert du finner alle kartene fra f.eks. NVE eller Kystverket på Geonorge. Uansett, det ene datasettet jeg har brukt er dette:
Dette datasettet var delt opp fylkesvis og det viste seg at det ikke var tilgjengelig som shape-format for alle områdene så jeg måtte laste ned som sosi. Sosi er et særnorsk format og dette kompliserer ting en hel del dersom du benytter deg av gratis programvare som f.eks. qgis da du ikke vil klare å lese disse filene dessverre. For min del så var ikke dette noe problem. Dette datasettet ser slik ut når du åpner for Akershus i FME Inspector:
Det fine med dette datasettet er at det i tillegg til dybdepunkter også inneholder landareal, kystkonturer, skjær, tørrfallsgrense, moloer og mye annet. Det er også ferdige interpolerte dybdekurver og dybdearealer her, men disse har jeg ikke brukt. Hvis vi zoomer litt inn så ser vi at punkttettheten på dybdedataene varierer veldig:
Det andre datasettet jeg har benyttet er basert på ulike typer data av ymse kvalitet. Dette er interpolerte data, dvs. at det er laget en fast grid på 50m mellom hvert punkt og hvor det da er beregnet dybde i hvert punkt basert på tilgjengelige data som ligger nærmest akkurat det punktet.
Disse dataene er delt opp i mye større områder enn forrige datasett og er derfor svært vanskelig å bruke direkte. I tillegg kommer disse filene i xyz-format så her er det kun dybder, ingen annen informasjon.
I FME Inspector ser dette datasettet slik ut:
Og hvis vi zoomer endel inn ser det slik ut:
Grunnen til at jeg valgte å bruke det siste datasettet med ferdig interpolert terrengmodell er at dekningen på det første "sjøkart - dybdedata" datasettet hadde variabel dekning og jeg ønsker et komplett kart, ikke et kart fullt av huller der hvor mangler data. Det vil si at kartet er temmelig nøyaktig der hvor jeg har dekning med sjøkartdataene, men ulempen er at det vil være noe avvik ift. reell dybde i områdene hvor jeg kun har dekning med den interpolerte terrengmodellen.
For å unngå for mye motstridene data i områder hvor jeg har dekning med begge datasettet har jeg laget klippepolygoner som jeg har brukt til å fjerne de interpolerte dataene der hvor jeg har nok dekning fra før. Til denne jobben brukte jeg selvfølgelig FME.
Videre så kunne jeg ikke bruke data fra noen av datasettetene med den geografiske dekningen de har originalt. Det jeg gjorde med det var å lage meg en eget sett med "kartblad" om du vil, altså en rekke egendefinerte områder som jeg kunne dele dataene inn i. Så "merget" jeg først alle dataene til én stor fil for hele Oslofjorden og Skagerrak for henholdsvis sjøkartdata og 50m grid dybdedata. Når dette var gjort så klippet jeg dem opp igjen i tidligere nevte delområder for å få en mer hensiktsmessig inndeling av dataene. Igjen var det FME som gjorde jobben for meg.
Når selve grovklippingen av dybdedataene var gjort måtte jeg hente ut data for landareal, kystlinjer og øyer. På mindre innsjøer gjøres dette ofte ved å tegne opp linjene manuelt selv ved hjelp av Google Earth. I dette tilfellet sier det seg selv at dette er helt umulig. Heldigvis lå disse dataene også inne i de gratis skjøkartdataene fra Geonorge. Det eneste jeg trengte å gjøre var å sette opp noen script i FME som hentet ut de riktige lagene fra sosi-filen, klippet opp i flere delområder (Reefmaster takler bare prosjekter opp til 200 kvadratkilometer), og separerte landareal og øyer da dette må importeres separat i Reefmaster.
Jeg har kjørt to forskjellige "workspaces" i Reefmaster. Et med hele Oslofjorden og Drammensfjorden delt opp i fire forskjellige "projects", indre Oslofjord, midtre Oslofjord, Drammensfjorden og ytre Oslofjord. Det andre workspaces dekket Skagerrak og jeg hadde her hele 24 (!) delområder og jeg kan si med en gang at det er ikke mulig å hakke seg gjennom så store mengder data uten hjelp av scripting og kraftige verktøy som FME.
Bildet over viser de to ulike datasettene med dybdedata etter oppdeling i Reefmaster. Jeg satte interpoleringen i Reefmaster til maks (250m) da jeg ønsker et kart uten huller, dvs. komplett uttegning av dybdekoter i hele området. Resultatet ble slik:
Hvert delområde/"project" i Reefmaster må overlappe litt de andre delområdene. Dessverre kan du ikke importere ferdige polygoner som definerer prosjektavgrensingen så dette må gjøres manuelt, litt merkelig i grunn. Det fører til at man må være veldig nøye med å ikke ha for mye eller for lite overlapping for at kartet skal se bra ut og du får uansett en stripe der hvor områdene overlapper hverandre. For å løse dette valgte jeg å ikke generere selve kartfilen (at5) i Reefmaster, men heller eksportere all data ut til shape når jeg var ferdig med å triangulere koter og sette opp fargekart. På denne måten kunne jeg kjøre alt gjennom FME igjen og gjøre en "merge" av alle overlappende linjer og polygoner slik at jeg fikk et helt sømløst kart uten synlige overlappinger. Disse behandlede shapefilene tok jeg så videre inne i en gratis programvare som heter Insight Map Creator. Reefmaster bruker også Insight Map Creator i bakgrunnen når du eksporterer til at5-formatet der så eneste forskjellen er at jeg måtte sette opp ting manuelt.
Siden området jeg skal dekke er såpass stort valgte jeg å øke verdien på attributten "u_limit", dette er kanskje litt gresk, men Insight Map Creator (heretter IMC) er avhengig av at kartdataene har en rekke egenskaper/attributter knyttet til seg for å tegne opp kartet riktig. Attributten "u_limit" styrer hvor lang ut du kan zoome ut uten at kartet blir borte. Standard verdi er 19, men jeg valgte å øke denne til 28 for å kunne zoome helt ut uten at kartet forsvinner. Ved å gjøre dette lages det to at5-filer, "Large.at5" og "Medium.at5" hvor sistnevte bare er en versjon av kartet i lavere oppløsning som vises når du zoomer langt nok ut.
Etter å ha kjørt dataene gjennom IMC var det bare å flytte filene over på en minnebrikke og sette denne i NSS'en.
Bildet over viser kartet på min Simrad NSS. Det ville som sagt ikke være mulig å zoome så langt ut om du ikke endrer attributten "u-limit" til f.eks. 28 som nevnt tidligere.
Bildet over viser området Sandebukta, Breiangen og Jeløya. Som man ser blir bildet litt grøtete der hvor dybdekotene står tett, men dette er noe jeg har valgt å la være slik da det gjør det enklere å zoome helt ut for å lete etter dyphøler eller skrenter. Gjør du dette på et vanlig sjøkart så vil kartet forenkle visningen etterhvert du zoomer ut og dermed også fjerne slike detaljer fra visningen.
Fargepaletten jeg har valgt er som følger:
0-10m - Orange
10m-20 - Gul
20m-50m - Grønn (mørk til lys 10m intervaller)
50m-400m - Blå (mørk til lys, 50m intervaller)
Bildet over viser et området i Skagerrak. Synes fargepaletten fungerer bra og det er lett å avdekke interessante områder enten basert på fargesjatteringen eller tetthet av dybdekoter.
Fargepaletten som går fra 0m-400m bør holde i massesvis til mitt bruk. Men så er det da kanskje enkelte arter jeg vil forsøke å fiske etter i fremtiden som holder til enda dypere. Jeg har derfor latt dybdekoter mellom 400m-600m være hvite, men når dybden bikker 600m så blir kotene farget gule. Går vi under 650m blir fargen orange og for dyp under 700m farges kotene røde. Dette gjør det veldig lett for meg å finne frem til disse områdene uten å måtte zoome langt inn på kartet og lete nærmest i blinde.
Bildet over viser nok et eksempel fra Skagerrak, her kommer virkelig fargesjatteringen til sin rett. Vill tippe dette er en meget interessant plass hvis du skal fiske etter de virkelige store artene i Skagerrak.
Bildet over viser et område utenfor Horten. Jeg har valgt å vise 2m koter opp til 50m dyp. Dypere enn dette vises bare 10m koter. Her ser vi også et waypoint av vraket "Holmengraa" som jeg har skrevet om tidligere. Når det gjelder bruk av waypoints så kommer jeg til å skrive litt om dette i neste innlegg om kartproduksjonen, da kommer jeg til å vise litt hvordan jeg har hentet inn ulike typer "temadata" altså data som f.eks. bunntyper, gyteområder, fiskeriområder (altså områder hvor det er registrert yreksfiske/fangst etter spesifikke arter) og mye mer.
Dette ble en langt mer omfattende beskrivelse av jobben jeg har gjort med selvedybdekartet. Jeg har med vilje ikke skrevet i detalj om ulike funksjoner i Reefmaster da Team Colibri har flere veldig gode blogginnlegg som går gjennom akkurat disse tingene.
Må forøvrig benytte anledningen til å takke Erik Grimsøen og Team Colibri for god hjelp underveis, ikke bare gjennom de veldig gode artiklene som han har publisert om Reefmaster og Insight Map Creator, men også for direkte "brukerstøtte" underveis i prosessen. Takk Erik! 😊
Det er forøvrig kommet noen henvendelser fra ulike personer om det er mulig for meg å dele dette kartet. Jeg har ikke tatt stilling til dette og vil iallefall gjøre litt mer kvalitetssikring av innholdet før jeg evt. lar andre bruke det på sjøen. Dette er som sagt ikke et kart for navigasjon, det er kun ment som bruk for å finne ulike områder som kan være interessant for fiske. Del 2 kommer etterhvert som jeg får tid til å skrive, da blir det en gjennomgang av hvordan man kan bruke ulike typer temadata som overlegg i kartet, og det er her den virkelige rosinen i pølsa gjør seg gjeldende. Stay tuned.... 😊 PS: JA, jeg vet at det er noe som heter Open Sea Map og at det er gjort tilgjengelige ferdige sjøkart i at5-format på nettsiden deres. Jeg har allerede tittet på dette og det er endel interessante data der også. Blir en gjennomgang av dette senere.
Hilsen Atle