• Atle Høidalen

Langesund fiskefestival 2020 - Hvitskate fra dypet

For andre året på rad var jeg og Fredrik på Langesund fiskefestival (LFF). Med oss i båten hadde vi Kristian Mæland som driver fiskeutstyrsbutikken Campelen på Bryggen i Bergen. Værmeldingen kunne ikke vært bedre og alt lå til rette for en begivenhetsrik helg på sjøen utenfor Langesund.

Jeg satte ut båten i Nevlunghavn.

Målet for turen til Langesund fiskefestival i år var helt klar: kose oss med mange timer med fiskestang i hånda og øyet på tuppen. Alt annet er en veldig fin bonus. Bonus ble det mye av! Været var helt perfekt. Havet var så flatt som det kan bli i Skagerrak, så med en gang startskuddet for LFF gikk bar derfor ferden langt ut i åpent hav.

På vei ut over det store blå.

Planen vår var å dra til en av de faste brosmeplassene våre og forhåpentligvis få opp en rask fisk derfra før vi flyttet oss litt videre for å forsøke etter hvitskate. Når vi kom frem til denne plassen oppdaget vi ganske raskt at vi kom til å bli plaget med mye strøm. Basert på testfisket dagen i forveien hvor vi klarte å hekte snørene i hverandre i samme området pga. undervannsstrømmer bestemte vi oss for å kun fiske med to stenger. 

Tre forventningsfulle karer er klare for en dags fiske i Skagerrak.

Vi måtte etterhvert innse at "godplassen" vår ikke ville levere noe brosme innenfor den tiden vi hadde satt av. Vi bestemte oss derfor for at vi måtte flytte på oss. Når Kristian fikk sitt takkel opp til båtripa ser vi at det henger på en liten svarthå. Jaja, dette er konkurranse og art nr. 1 er sikret!

Kristian med første fisk i båten, svarthå.
Svarthåen hadde noen fæle parasitter hengende ved ryggfinnen.

Jeg har drevet mye med produksjon av sjøkart basert på data fra Kartverket. I tillegg til studier av formasjoner han finner i disse kartene. Vi vendte derfor baugen mot en skrent som så veldig lovende ut, og plasserte båten godt ned i den, på 577 meters dyp. Dette er en plass Atle har sett seg ut en stund, men som vi ikke har fisket på tidligere da den ligger et godt stykke ut i Skagerrak.

Skjermdump av dybdekart for Oslofjorden og Skagerrak.

På grunn av det store dypet ble vi enige om å sette to stenger. En med et pater noster- takkel med bom og slep. Dette er typisk rigg for torskefisker på dypt vann, gjerne lange og brosme. I tillegg satt Kristian et glidende takkel med hel makrell og sirkel i snuten. Dette fungerer også for lange/brosme, men enda mer målrettet mot de mer uvanlige fiskene i dypet som blant annet skater.

Kristian venter spent på at noe skal ta agnet dypt der nede...

Det var Kristian som først fikk føling med noe der nede på 570 meter. Det er en spesiell følelse når man har ventet lenge på kontakt og det endelig vises tegn til liv i snøret. Spenningen holdt seg et par minutter til Kristian tok satset og sveivet inn slakken på snøret. Men akk, ikke noe svar fra dypet. Så gikk det kanskje 15-30 minutter. Fredrik står med full flex i stanga! 

Endelig! Noe seigt og tung svarer der nede i dypet.

Fredrik er en rolig og kald fyr, ser bort på oss og melder fra om at nå, nå skjer det! Vi er etterhvert blitt ganske vant med å få brosme her ute så tankene går umiddelbart dit. Særlig når vi vet at Fredrik fisket med et hattifnatt takkel, altså bom med slep. Men det er liksom noe som ikke stemmer. Fredrik melder om at det er blytungt, vi kan høre lyden av hardt belastet braid som spiller mot stangringene. Den lyden forteller oss at dette er noe tungt. Har han huket en bit sjøbunn som han løfter oppover i vannlaget? Men neida, innimellom kjennes lett lugging i snøret. Noe beveger seg der nede!

Fredrik i kjent positur, den fyren er en råtass til å å ta stor fisk!

Fredrik valgte å ta det rolig med innsveivingen. Ingen pumping med stanga, kun rolig sveiving med konstant press på snøret. I en sånn situasjon så pumper adrenalinpumpa for alle i båten og vi er vel litt usikre på hvor lang tid det gikk før leaderen viste seg i flata, kanskje var det en halvtimes tid. Kristian tok tak i leaderen mens Fredrik flyttet seg akter i båten for å lande fisken. Fortsatt kan vi ikke se hva det er som henger i enden av snøret, men det er klart at på dette tidspunktet har tankene begynt å svirre rundt en flat og hvit fisk... Så! Vi ser konturene av noe stort og lyst, straks etter bryter Kristian ut; skate! Den er hvit! Den er hvit! Og der kommer den flytende opp, et fantastisk syn etter mange timer med tungt og stille fiske den dagen.

Hvitskate, den første som har sett innsiden av Ibizaen.
En rimelig fornøyd fisker med sin første hvitskate noensinne.

Jubelen stod høyt i båten da hvitskata ble løftet over ripa. Skater har ikke svømmeblære og tåler derfor å bli satt ut igjen, noe mange velger å gjøre. Siden vi deltok i konkurranse denne helgen ble denne ikke satt ut, men avlivet for å kunne fraktes inn til veiing. Etter en foreløpig veiing i båten skjønte vi at vi var i ferd med å få en veldig god avslutning på dagen. Vekta surret frem og tilbake rundt 9,5kg. Dersom dette var tilfelle var det i så fall ny festivalrekord! Utrolig gøy.

Etter dette satte vi baugen innover mot land og innveiing. På vekta på brygga utenfor Langesundfisk målte skata hele 9,673kg og altså over en kilo tyngre enn forrige festivalrekord satt av Trine Fallet i 2005! 

Dag to ble dedikert til å fyke rundt og plukke arter som lever på grunnere vann. Dette er et fiske Atle og Fredrik vanligvis ikke bedriver, men med lett utstyr og full klaff på valg av fiskeplasser ble det en begivenhetsfull dag likevel. Vi valgte å startet fisket ved Jomfruland og fisket med sabikihekler og takler med små kroker agnet med reke og makrell. De første artene kom fort opp i båten, sandflyndre og makrell. Videre gikk det kast i kast og den ene arten etter den andre ble plukket opp.

Fredrik med vanlig knurr.
Atle med fjesing.
Kristian fikk seg også en ny art på lista si, rødknurr.

Etter halvannen times tid hadde vi allerede notert oss for makrell, sandflyndre, fjesing, vanlig knurr og rødknurr. På det tidspunktet vurderte vi det dithen at potensialet var nådd på plassen vi var på og valgte å forflytte oss videre til en plass hvor vi håpet å få opp en lyr.

På vei mot ny plass utenfor Nevlunghavn.

Lyr ble det ikke på denne plassen, men Atle fikk opp en blåstål på et sabikihekkel. Bonus!

God stemning i båten, blåstål krysset av.

Turen gikk så videre til en plass vi hadde fått tips om at ville huse lusuer og brungylt. Luser ble relativt raskt krysset av, brungylten tok litt tid. Kristian fikk endelig opp det vi trodde var brungylt og vi flyttet oss til neste plass for å plukke berggylte. Dessverre viste det seg i ettertid at brungylten var en rødnebb. Kjipt, men sånt som skjer i kampens hete. Fredrik ordnet berggylte.

Atle med sin første lusuer noensinne.
Fredrik med berggylte.

På vei inn før konkurranseslutt stoppet vi i sundet. Her fikk vi vanlig ulke og noe overraskende fikk Fredrik konkurransens største horngjel, på slep på bunn!


Atle med ulke.
Fredrik med konkurransens største horngjel.

Vi endte til slutt opp med 679,56 poeng, noe som gav oss 11. plass totalt. Dette er vi kjempefornøyd med! Det er likevel ikke til å legge skjul på at det står står igjen som den største opplevelsen etter helgen var hvitskata vi hentet opp fra dypet på lørdag. Fredrik ordnet altså ny festivalrekord for denne fisken! I tillegg tok han hjem hele 3 plaketter; mest poenggivende fisk, største hvitskate og største horngjel. 

Premiefangsten og Fredrik sine tre plaketter.

Vi retter en stor takk til arrangøren som valgte å gjennomføre konkurransen tross årets omstendigheter. Det gjorde de med stil, og når været spilte på lag i tillegg ble hele arrangementet rett og slett en kjempeopptur, både for oss og for resten av deltakerne vil vi tro. 

Vi har også laget en liten film fra helgen, ta gjerne en titt!

Vi sees igjen neste år!

Hilsen Atle, Fredrik og Kristian

Siden administreres av Team Krokodille

Kontakt: atle@teamkrokodille.no