Årets makrellstørjefiske er i gang og undertegnede har akkurat kommet hjem etter ei uke som mannskap i Morten Ruud sin båt "Offshore Hunter". Morten er kaptein på en av kun 4 båter som fikk tillatelse til å drive sportsfiske for merking av makrellstørje i år og han har satset knallhardt for å lykkes. Han har leid en leilighet m/tilhørende båtplass i Bakkasund og kommer til å fiske så ofte han kan etter størje med et ambulerende mannskap utover høsten.
For å kunne dekke opp med mannskap over en lengre periode har Morten valgt et team bestående av mange personer, det gir mulighet for litt fleksing på mannskapssiden om noen plutselig blir syke eller av andre ulike grunner blir forhindret i å delta. Fra Team Colibri var Dag Christer og undertegnede plukket ut som mannskap, men bare dager før avreise ble DC liggende med kraftig influensa så jeg måtte ta turen alene over fjellet.
Må jo si jeg på forhånd var spent på hvordan dette kom til å bli, men vel fremme i Bakkasund lørdag kveld ble jeg møtt av tre særdeles hyggelige karer i leiligheten. I tillegg til Morten og Kjell Are Larsen som jeg skulle fiske med hele uken var også Bjørn Furre der for å bli med to av dagene. Veldig hyggelige og omgjengelige karer alle tre og praten gikk veldig lett fra første stund.
Planen til Morten var å fiske alle dager været tillater det og satse på trolling med spreaderbars. For de som ikke vet hva spreaderbars er så kan jeg fortelle at det er en stang (ligner litt på en kleshenger) hvor det festes flere snører ved siden av hverandre med gummiagn uten kroker, i dette tilfellet gummiblekkspruter. Disse skal trolles i overflaten og imiterer da en liten stim med skremt fisk. Bakerst henger en blekksprut med krok, gjerne med en kontrastfarge ift. "stimen" med blekkspruter foran. Meningen er da at stimen med gummiblekkspruter lager mye støy i overflata og skal lokke til seg størje. Så kommer størja og tar gjerne "etternøleren" med kontrastfarge og krok.
Ser man på metodikken som Morten bruker til trolling etter størje så er det ikke ulikt det vi kjenner fra ørret- og laksetrollingen. Største forskjellen er vel at han benytter seg av utriggere istedet for planerboards (oterlignende redskap som brukes for å få snørene ut til sidene av båten). Fordelen med det er at i tillegg til å få snørene ut på sidene av båten så får du også løftet snøret mer ut av vannet, noe som gjør det enklere å få spreaderbarene til å gå riktig i vannet. I tillegg har du mer manøvrerbarhet når fisken biter når du slipper å tenke på planerboards som må sveives inn.
Morten fisker med Prey prototypestenger i klassen 130-unlimited med bent butt samt Tiagra 80 sneller som er blueprintet ("trimmet" for økt bremsekraft). For ham er det kun rent sportsfiske som gjelder og da er stand-up fiske og evt. fiske fra stol de eneste alternativer. Fiske med stang i stangholder (som mange gjør) godkjennes nemlig ikke som sportsfiske internasjonalt.
For stand-up fiske bruker Morten belte og seler fra Black Magic, det er det eneste som duger ifølge han selv. Dette er profesjonelt, grovt utstyr som ikke kan sammenlignes med det man ser benyttes til vanlig havfiske her i Norge.
Når det gjelder selve fiskingen så har vi her i Norge et par handicap ift. svenskene og danskene. I motsetning til f.eks. Danmark som fisker i et begrenset område av Skagerrak hvor man vet fisken befinner seg og i tillegg fisker med en flåte på 70 sportsfiskebåter så har vi i Norge hele kysten fra Trondheim og sørover helt til østfold å dekke.
Når man da i tillegg tar med at vi kun er fire sportsfiskebåter som skal dekke dette området så sier det seg selv at vi har oddsene mot oss.
På toppen av dette får man i Danmark og Sverige lov å fiske med "livebait" dvs. levende makrell. Dette er ansett som den desidert mest effektive måten å fiske størje på. I Norge derimot er dette ulovlig og vi må enten fiske med død makrell eller bruke kunstig agn. Selv yrkesbåtene som har fått tillatelse har hatt tøffe forhold med kun 4 størjer fanget så langt.
Vi fisket 5 dager i uka som var. I tillegg hadde Morten, Bjørn og Kjell Are vært utpå flere dager før jeg kom på lørdag. Været var som det ofte er på vestlandet, vindfullt og uforutsigbart. Likevel gikk det forholdsvis greit å komme seg utpå og sette ut stengene hver dag. Ulempen med vinden er bølger som gjør det vanskelig å speide etter størje. Hele poenget med dette fisket er å speide etter jagende størje i overflaten for så å konsentrere fisket i disse områdene. Med for mye bølger klarer vi ikke se fisken like godt og vi blir nødt til å konsentrere oss om områder hvor ble observert fisk i fjor og håpe at den dukker opp der i år også.
Mange har nok sett diverse serier fra USA på TV, men jeg kan opplyse at det å fiske makrellstørje i båten til Morten ikke ligner på det du ser på "Tuna Wars" eller "Wicked Tuna". I det hele tatt var det svært lite (om noe i det hele tatt), banning og kjefting på sjøen. Ingen ble jaget rundt i båten og selv jeg som mannskapets "greenhorn" slapp unna både kjeft og ymse tvilsomme innvielsesseremonier. Morten er helproff i det han gjør og hans lederstil er å være rolig og behersket og la mannskapet få prøve å feile uten for mye bråk. Selv da jeg under utsetting av ene stanga klarte å lage et kråkereir av dimensjoner i Tiagra 80 snella hans hisset han seg ikke opp. Neida, alt som ble sagt var noe sånt som "nei nei Atle, ikke gjør sånn. Ser her så skal jeg hjelpe deg".
Dette er egenskaper som er svært viktige i dette fisket etter min mening, det siste man trenger når størja biter er et nervøst mannskap og en kaptein som mister hodet.
Dagene på sjøen var ganske like, vi gikk ut ved Marstein fyr og kjørte enten nordover eller sørover. Når stengene er satt så fordelte vi ut hver vår sektor rundt båten for å speide mest mulig effektivt etter størja.
Som nevnt tidligere så var det en del vind og bølger hver dag vi var utpå. Når bølgene begynner å bryte og det blir mye hvite skumtopper blir det vanskeligere å se eventuelle størjer så vi brukte radar aktivt til å se etter fugler samt ekkolodd til å lete etter fisk. Morten kjører Furuno i båten sin og jeg som er sånn litt over middels interessert i elektronikk ble iallefall imponert over kvaliteten på det som ble vist på skjermen. Her snakker vi utstyr for proff/yrkesmarkedet og både rekkevidde og følsomhet var rett og slett imponerende.
I tillegg til tradisjonelt 2D visning har han 3D Scan med rekkevidde på hele 200m sideveis og ned til 300m dybde. Dette gjør at han kan lete meget effektivt etter fiskestimer og eventuelle størjer langt ut til hver side av båten. Selve 3D visningen av havbunnen var imponerende i seg selv, men det var "cross section" biten som overrasket meg mest. Her kan visningen best beskrives som en mellomting mellom A-scope og det man ser på Garmins LiveScope eller Lowrance Livesight, altså "live" visning av det som viser seg i vannsøylen under og til sidene for båten.
Men, som leserne sikker forstår, det hjelper ikke med allverdens kunnskap, erfaring og elektroniske hjelpemidler når fisken ikke er å finne i området. Vi fisket iherdig i 5 dager, dessverre uten å se tegn til en eneste størje. Til tross for dette var stemningen god og spenningen på topp hver dag, bare tanken på hva som kunne komme til å ta gummiblekksprutene bak båten var nok til å holde motet oppe.
Personlig sitter jeg igjen med en opplevelse for livet, det er ikke alle forunt å få være end del av dette eventyret og i løpet av den uka jeg var på vestlandet har jeg ikke bare blitt kjent med 4 særdeles hyggelige karer men også lært masse om både utstyr og teknikk og jeg ser allerede frem til et eventuelt comeback i båten til Morten i oktober.
Morten har nå en liten pause i fiskingen pga. dårlig vær, men planen er å sette igang igjen for fullt mot slutten av uka, da med nytt mannskap i båten.
Vi i Team Colibri ønsker han lykke til i den videre satsingen og kommer til å følge ham tett nå utover høsten.
PS: Du finner Morten på Facebook ved å søke opp "OffshoreHunter Morten".
Hilsen Atle