Denne vinteren har vært spesielt snill mot oss som er glad i båtfiske. Som et resultat av dette begynte jeg allerede i slutten av januar å pusle med tankene om å ta en vintertur til Langesund. Så begynte det å blåse, og det så egentlig ikke ut som vinden hadde tenkt å gi seg med det første heller. Endelig dukket det opp en åpning på yr.no hvor det var akseptable forhold, og når dette til og med klaffet med vinterferie, ja da var det ingenting å lure på. Jeg ordnet meg fri både på hjemmebane og på jobb og allierte meg med Jørgen Andersen og Fredrik Tronhuus som mannskap på turen. Jørgen kunne være med på torsdag og Fredrik kunne bli med på fredag mens undertegnede da skulle fiske begge dager. Målet for turen var selvfølgelig å komme seg ut på dypet og forsøke seg på lange og brosme, samt om været tillot det, skate.
Når endelig dagen for avreise kom hadde gradestokken sunket betraktelig. Det som i utgangspunktet skulle være en relativt rolig dag vindmessig var oppjustert til 6-7ms vind i Langesundbukta. Mange andre ville nok da droppet turen, men ikke disse tre fiskeidiotene. Her var det bare å kle seg for kulde og vind og komme seg avgårde.
Vel fremme i Langesund kunne vi heldigvis konstatere at klimaet var noen grader mildere. Vinden så i utgangspunktet ikke så ille ut heller.
Mens jeg ventet på Jørgen fikk jeg tid til å gjøre en liten filmsnutt om det utstyret jeg har i båten for tiden, det har jo skjedd litt av hvert i vinter. I påvente av ett nytt innlegg i serien "Prosjekt Ibiza 20 Sport" så kan de som vil få en liten oppsummering her:
Så snart Jørgen dukket opp ble båten sjøsatt og kursen satt utover langs 10-graderen.
På vei ut fra Langesund så forholdene egentlig ganske greie ut, men det tok ikke lang tid før vi innså at både vind og sjø var i øvre sjiktet av hva som er gunstig for ankring på dypet. Da vi var fremme ved en av de innerste fiskeplassene innså vi raskt at vi kom til å få en tøff dag. Kraftig vind, bølger og strøm gjorde det rett og slett umulig å ankre opp. 3 knop drift klarer ikke engang en Motorguide å hamle opp med når bølgehøyden er såpass høy i tillegg. Vi bestemte oss derfor å følge fjellvettregel nr. 8 (som også passer utmerket på sjøen), "vend i tide, det er ingen skam å snu". På dette tidspunktet var egentlig gode råd dyre, men vi valgte å kjøre inn til Hogga og forsøke der. Her var forholdene litt bedre, men fortsatt mye drift og bølger. Vi så likevel fisk nede på 150m så vi bestemte oss for å la Jørgen å gjøre et lite slipp her mens jeg skulle holde båten rolig med hovedmotor.
Dessverre lyktes vi ikke på Hogga heller og tok derfor turen over til Finsbåen hvor det var langt snillere forhold. Heller ikke her var den noen hjemme og selv en tur innom Helgeroa for å fiske på grunna ga resultat. Kl. 15.30 tok vi avgjørelsen om å kjøre inn. Vi hadde da kanskje fått fisket effektivt i 2-3 timer, med andre ord rimelig håpløst. Likevel, slike turer lærer man mye av og litt sosialt samvær med Jørgen ble det iallefall. Jørgen vendte nesa hjemover til Konnerud mens jeg skulle overnatte i Langesund og dra ut med Fredrik dagen derpå hvor det da var meldt langt mildere vær og bedre vindforhold fra morgenen av.
På kvelden ble det tid til et burgerbesøk hos Roger Nilsen i Trutta Sportsfiskeklubb. Jeg og Roger kjenner hverandre fra barndommen av, har jobbet sammen i flere firmaer og har mye av de samme interessene (ja sånn rent bortsett fra at jeg har sluttet å følge med på 22 mann som løper etter en ball). Langesund har jo en ganske unik plass i norsk sportsfiskehistorie og Trutta Sportsfiskeklubb har et miljø med ekstremt mye erfaring og kompetanse på fisket utenfor Langesund. Praten gikk løst og Roger delte villig av sine erfaringer og annet av tips og råd for å lykkes med fiske på dypet. Det skulle vise seg å være lurt å ta en prat med Roger, mer om det etterhvert.
Dag 2 kom og værutsiktene var bra, iallefall fra morgenen av. Det skulle blåse opp på ettermiddagen så vi visste vi måtte komme oss raskt ut for å få utnyttet den lille fisketiden vi kom til å få . Målet var å komme seg helt ut til området rundt 10-graderen og forsøke oss på hvitskate. Slikt kan kanskje virke optimistisk, men den som intet våger, intet vinner.
Det var drøye 20 nautiske mil ut plassen vi hadde siktet oss inn på, hvilket vil si ca. en times kjøring når det er litt sjø.
Vel fremme ankret vi opp med Motorguiden over en dybde på drøye 400m. Fredrik, som er mest gira på lange og brosme, gikk for en hattifnattrigg og et paternoster med to opphengere over bommen mens jeg gikk for et skatetakkel med glidebom.
Etter en times venting var det på tide å sjekke agnet. Det er nemlig slik at det finnes nok av agntyver nede i dypet, slimål er nok den verste når du fisker på bunn, tett fulgt av svarthå. Slimål er vanskelig å håndtere, kommer du til et sted med slimål kan du nesten bare flytte på deg med en gang. Og dessverre, den var definitivt til stede.
På dette tidspunktet var klokka bare såvidt rundet 11.00 men vinden hadde allerede snudd og begynt å ta seg opp så vi bestemte oss for å skrinlegge skatesatsingen og heller flytte oss litt lenger inn på grunnere farvann og se om forholdene tillot noen rolige drift etter lange og brosme. Vi rigget opp med hver vår hattifnatt med hel makrell, havfiskebom og et paternostertakkel med to stk. 10/0 kroker agnet med makrellfileter.
Allerede på første driftet fikk Fredrik kontakt med noe som han først trodde var bunn (ja, dette er jo en klassiker), men som han etterhvert kunne konstatere at "ville bli det største han hadde landet i norske farvann" om vi fikk den i båten.
Etter en 10-minutters pumping fløt fisken opp til overflaten og vi kunne kleppe og hale den ombord. Ei kjempestor lange! Vi skjønte med en gang at vekta fort kunne bikke 20kg. Herlig følelse når man drar ut under slike forhold og likevel klarer å lykkes! Fisken ble mål på land og lengden ble 147cm og vekta stoppet på 20.34kg! Gratulerer Fredrik!
Etter dette ble det bare et lite drift til før vi konstaterte at været var blitt såpass ugreit at vi burde ha vendt snuten hjemover for lengst. Alle løse gjenstander i båten ble pakket ned og sikret før vi stålsatte oss for en turbulent hjemtur.
Skal vi oppsummere turen må vi jo si at vi hadde ganske lite effektivt fiske i løpet av to dager. Været var rett og slett ikke på lag. Likevel, når Fredrik klarer å lande lange på 20kg så kan vi ikke si annet enn at turen var en suksess.
Angående Langesund, fiske på dypet og værforhold. Jeg vil ikke anbefale hvem som helst å dra ut i liten båt fra Langesund om du ikke er kjent og har erfaring med dette. Sikkerhetsmessig er det et minimum med VHF med DSC i båten. Vi hadde en Simrad RS35 montert i båten på denne turen. Sjekk værmeldingen nøye og husk at værmeldingen ikke alltid er riktig. Snu for all del når du merker det blåser opp og husk at forholdene der ute i Skagerak kan virke greie, men når du nærmere deg kysten igjen så kan forholdene bli langt vanskeligere. Vi hadde en litt i overkant tøff tur inn, med vind fra sør-sørøst, vi fikk kjørt oss med høye bølger som bryter og sideveis vind. Heldigvis har Ibizaen vist seg som en meget sjøsikker båt og vi holdt en marsjfart på 20-22 knop stort sett hele veien.
Takk for turen Jørgen og Fredrik, det blir nok snart retur til Langesund.
Hilsen Atle