Etter en lang, kald og snørik vinter ble det endelig mildvær og snøsmelting. I løpet av bare en snau uke smeltet det faktisk såpass mye at jeg på fredag tok av vinterfrakken til båten. Når Yr i tillegg meldte om flatt hav og mildvær i Langesund så ble rett og slett fristelsen til å tilbringe lørdagen i ramsalte omgivelser for stor.
Jeg har som hovedregel at jeg alltid har med meg en matros i båten når jeg drar ut i Skagerrak. Dette dette er først og fremst av sikkerhetsmessige hensyn, men det er selvsagt også praktisk og veldig hyggelig når man er flere ute på havet. Siden både Fredrik og Emil hadde andre planer ble det denne gangen Jarle Kostøl som ble med. Jarle er en person jeg har kjent en stund og hatt mye kontakt med, hyggelig og omgjengelig fyr og et trygt valg på en tur som denne.
Vi møttes på Omrestranda 08.00 og etter sjøsetting, rigging av utstyr og litt planlegging bar det utover under fantastisk flotte forhold.
Med i båten i dag var også det nye kartet jeg har laget for Skagerrak. Dette er noe jeg har jobbet med i flere måneder og resultatet er rett og slett magisk. Særlig shaded relief visningen er utrolig fin når du trenger et overblikk over området du skal til, og når du er fremme og begynner å zoome inn så får du også frem alle detaljer du trenger i den vanlige kartvisningen.
Planen var å kjøre ut langs 10-grader'n til vi kommer til punktet hvor det brekker av ut i "renna" i Skagerrak. Turen ut gikk helt uproblematisk, vi rigget stengene og senket snørene rundt 09.30. Jarle kjørte en Prey Jigger stang med Daiwa Tanacom 750 rigget med et rent paternostertakkel med makrell, mens mitt valg for dagen var en Daiwa Kenzaki 30-50 stang med en Saltist LD40. Jeg kjørte også paternoster, men med bom og en hattifnatt på slepet. Litt strøm var det, men ikke så mye. Vi kjørte begge med 750 grams søkker.
Første plassen vi ankret opp på viste lite tegn til liv, så etter en halvannen times tid bestemte vi oss for å forsøke å flytte oss litt nærmere en kant i området. Her må jeg bare nevne et fantastisk hjelpemiddel jeg har i båten. Baugmontert GPS-styrt elmotor begynner å bli mer og mer vanlig å se på sjøen, selv har jeg valgt å satse på en MotorGuide Xi5, 36V. Denne har jeg koblet til nettverket i båten, noe som gjør at jeg kan styre den fra kartplotteren. Akkurat denne funksjonen gjør det mulig å kunne drifte av områder med høy presisjon, selv med både strøm og vind som jobber mot deg. Jeg har en Simrad NSS Evo3S i båten som jeg kan styre elmotoren fra. Her er det viktig å gjøre oppmerksom på at akkurat denne funksjonen har skapt en del frustrasjon hos mange da softwaren som sørger for at MotorGuide Xi5/Xi3 skal snakke sammen med enheter fra Lowrance/Simrad har vært veldig ustabil. Jeg kjører imidlertid med en betaversjon av den nye softwaren som fungerer meget bra. Denne blir forhåpentligvis tilgjengelig for alle i løpet av våren.
Da vi var fremme ved kanten byttet vi agn og slapp ned på nytt. Jeg hadde knapt nådd bunnen før jeg merket at noe var i ferd med å ta agnet. Slikt må selvfølgelig dokumenteres og Jarle var sporty nok til å ta rollen som kameramann denne gangen.
Her er det bare å gi jernet!
Opp fra dypet kom ei lange på 107cm og rett i overkant av 8kg. Ingen storfisk med andre ord, men likevel en oppløftende start på dagen! Langa hadde tatt hattifnattriggen på slepet. Litt dramatikk ble det da den ble meldt inn som brosme i Havfisker’n og gikk rett til topps på brosmelista der. Fullt kjør med varsling og eselhyl i FishDonkey! Vi fikk da rettet det opp etterhvert.
Vi fortsatte å fiske oss utover kanten til vi nærmet oss 400 meters dyp, men det skjedde ikke mer på denne plassen. Derimot ble det ny kontakt med fisk på flata noen nautiske lenger inn mot Langesund. Igjen var det min stang som trakk det lengste strået.
Skal ikke stå på tilslaget!
Opp kom ei litt mindre lange på 98cm, denne ble ikke veid. Litt skuffende, men fisk er fisk.
Vi avsluttet dagen inne ved plassene «Hinna» og «167’ern» i håp om å lure opp noen blåkjeft eller sei, men selv om ekkoloddet avslørte en del aktivitet ble det ikke annet enn en svarthå double på Jarle her.
Jeg valgte å kjøre kun manuelle sneller på denne turen, og det var med en viss misunnelse jeg observerte Jarle hver gang han hadde agnbytte. Elektrisk snelle er genialt.
Tanacom gjør jobben
17.30 pakket vi sammen og kjørte innover i en fantastisk solnedgang. Utrolig at vi skulle få en så fin dag på sjøen i februar!
Alt i alt en bra start på sesongen selv om forhåpningene på forhånd kanskje ikke innfridde helt. På en dag som dette betyr det likevel ikke stort. Flatt av, blå himmel og godt selskap i båten kombinert med et par fine matfisker kan man ikke klage på. Takk for turen Jarle!
Hilsen Atle