Tidligere i høst skrev jeg et innlegg om hvordan jeg laget meg takkel for fiske etter håkjerring. På det tidspunktet hadde jeg allerede hatt en testtur ut i Skagerrak på forsommeren med et lånt takkel sammen med Roger Nilsen i Trutta Raymarine og Morten og Emil Ruud i Team Offshore Hunter. Også for to uker siden var jeg ute en tur sammen med Emil Ruud, men værforholdene forhindret oss da å dra ut dit jeg hadde tenkt. Nå, sist søndag, var tiden inne for å dra ut på egenhånd med eget takkel sammen med Fredrik Tronhuus i Team Colibri. Hvordan det gikk har nok de fleste som følger denne bloggen allerede fått med seg. Men, før vi går mer inn på akkurat den turen vil jeg ta et lite tilbakeblikk til da drømmen om fiske etter håkjerring startet.
Høsten 2018 går jeg til det steget å kjøpe meg en Karnic 2250 for å satse på havfiske og trolling. Kunnskapen min om fiskeplasser utenfor Langesund er dårlig og jeg opplever at det er vanskelig å få tak i informasjon om emnet. Vanlige sjøkart gir meg for lite informasjon, og jeg begynner å undersøke hva slags offentlig tilgjengelig data for sjøbunn som finnes ute på nettet. Et nærmest latterlig omfattende kartprosjekt tar form og resultatet gir et sjøkart som avslører langt flere detaljer enn vanlige sjøkart. I denne prosessen oppdager jeg også flere områder ute i Skagerrak med dybder som overskrider både 600 og 700 meter. Med oppdagelsen av disse områdene begynner også en plan å ta form. Sakte men sikkert vil jeg bygge meg opp erfaring fra fisket utenfor Langesund. Starte i det små, og sakte men sikkert gjøre meg kjent med både fiskeplasser, utstyr og teknikker, vær-, vind- og bølgeforhold, strømforhold og mye mer, med det mål å komme meg ut til en av disse dyphølene for å fiske etter håkjerring.
Spoler vi frem til 2020 så er Karnicen byttet ut med en Ibiza 20 Sport, en mindre og mer fleksibel båt som med en MotorGuide i baugen gjør det mulig å ankre opp hvor jeg vil bare med et tastetrykk. Elektronikk og utstyr ellers i båten er også kontinuerlig oppgradert og båten er nå en fullblods havfiskebåt som har blitt testet i grov sjø ved opptil flere anledninger. Det er stort sett Fredrik jeg har hatt med meg på turene, vi har sakte men sikkert beveget oss lenger og lenger ut, utforsket fiskeplasser og lykkes med veldig mye på egenhånd, men også fått litt tips og hjelp av mer erfarne sportsfiskere. 2020 har vært et flott år hvor særlig Fredrik har slått til med flere imponerende fangster. Da hvitskata ble landet under fiskefestivalen i Langesund spøkte vi med hverandre at "jo nå var det bare kjerringa som manglet"....
Søndag 8. november 2020 bestemmer vi oss for å ta en siste tur ut. Sesongen skulle egentlig vært over, men med været som er meldt blir fristelsen for stor. Vi planlegger å dra ut med soloppgangen og avhengig av forholdene når vi passerer "10 graderen" vil vi ta en avgjørelse om vi skal stoppe ved plassen Fredrik fikk hvitskata eller om vi skal fortsette videre et godt stykke til den plassen hvor jeg mistenker det vil være håkjerring. Vi møtes som vanlig ved båtrampa på Omrestranda innenfor Nevlunghavn, og forholdene virker strålende. Vi er begge kledd med tørrdrakter og i tillegg til sikkerhetsutstyr som AIS og VHF med DSC har Fredrik også med seg nødraketter. Man drar ikke ut alene på en slik tur i november uten at sikkerheten er på plass.
Da vi etter en drøy times kjøring nærmer oss hvitskateplassen spør jeg Fredrik om han vil fiske hvitskate, eller om vi skal skal fiske håkjerring. Svaret kommer kontant: "kjerring"! Kursen justeres og vi fortsetter videre utover mot enda dypere vann. Vel fremme agner vi opp med en kombinasjon av makrell og selkjøtt/spekk. Vi bruker ekkoloddet til å finjustere posisjonen vår slik at vi plasserer oss nesten i bunnen av en kant på ca. 670 meters dyp. Fredrik fisker med 16/0 Super Mutu mens jeg fisker med 14/0 i samme type krok. Under nedslippet ser vi at det er ganske mye strøm, noe som også bekreftes av MotorGuiden i front som jobber hardt, men holder oss akkurat der vi skal være.
Etter en drøy time er det tid for agnbytte. Jeg fisker med en Tanacom 750 elektrisk snelle i dag og det går unna på vei opp. Vel oppe er kroken med makrell og selkjøtt rensket. Hm.... Jeg agner opp på nytt og slipper ned. Fredrik har merket litt bevegelser på sitt agn så han sveiver også nå opp og etter en rask inspeksjon så går snøret hans også ned igjen. På dette tidspunktet har været slått helt om, nesten som om noen slo på en bryter. Vinden tar seg kraftig opp og dønningene begynner å bli ubehagelige. Vi er langt ute og alene. Vi blir enige om at dersom vinden ikke løyer innen kort tid, så må vi avbryte. Småpraten går en liten stund før den avbrytes av den lett gjenkjennelige knarren på Tiagra'n til Fredrik. Tikk, tikk, tikk.....tikk,tikk...TRRRRRRRRR! (Eller noe slikt, dere skjønner tegninga). Fredrik får kastet fra seg maten og spenner på seg belte og sele. Herfra og inn lar jeg filmen overta fortellingen, bilde sier mer enn tusen ord og video sier mer enn tusen bilder....
Det tok ca. en drøy time fra fisken tok agnet til den var sluppet ut igjen. 180cm og ca. 62kg etter tabellen til Vilhelm Skilhagen. En liten fisk til håkjerring å være, men likevel stor nok til at den slo kveitepersen til Fredrik fra Sørøya tidligere i år. På mange måter heldig for oss at vi debuterte med en såpass liten fisk, det ble en positiv opplevelse. Både kroking, kjøring av fisk, landing, håndtering og tilbakesetting gikk som smurt. Data fra turen er sendt til havforskningsinstituttet, som har oppfordret sportsfiskere til å bidra med verdifull informasjon til forskningen på bl.a. håkjerring.
En stor personlig seier til oss begge og spesielt tilfredsstillende at vi lykkes med en sånn langsiktig målrettet satsing, og det på første reelle turen ut alene.
Neste år forsøker vi oss på en litt større!
Hilsen Atle