top of page

Krokodille Dybdekart HD - Info, tips & tricks

Vi er inne i en tid av året hvor mange har tankene andre steder enn på sjø og fiske. Noen bruker tiden på diverse vedlikeholdsprosjekter på båten sin, andre gjør service på sneller og knyter takkel, mens undertegnede bruker tiden på kartprosjekter. Med kartverket sin dybdedataløsning åpnet det seg en ny verden av muligheter for meg og det er ikke få gigabyte med data som er lastet ned derfra de siste månedene.

Tidlige morgener med kaffe og kartprosjekt, det er livet.

Jeg har allerede skrevet litt om det oppgraderte kartprosjektet mitt for Skagerrak, men ting utvikler seg stadig og Skagerrakprosjektet ble bare det første av flere tilsvarende prosjekter med høy oppløsning på dybdedataene. Så er det slik at jeg har lært litt fra hvert prosjekt og stadig utvikler og forbedrer både arbeidsflyt og innhold i kartene. Derfor føler jeg det var på tide med en liten gjennomgang med både info, tips og tricks slik at dere som laster kartene ned får mest mulig utbytte av dem.


Hvordan lager jeg kartene?

Dette er ikke ment som en oppskrift for andre som har lyst å forsøke seg på å lage kart, men mer som en generell oppsummering av hvilket arbeid som ligger bak. For selve dybdekartet så er det hovedsakelig to datasett som danner grunnlaget. Utover selve dybdedataene som du kan laste ned fra Kartverkets dybdedatainnsyn bruker jeg datasettet "Sjøkart - Dybdedata" fra Geonorge. I tillegg til disse to bruker jeg datasettet "Stedsnavn" som grunnlag for stedsnavnene i kartene. Dataene må så klippes ned, transformeres til korrekt koordinatsystem (LL84). Til dette formålet bruker jeg verktøyet "FME", men et annet alternativ som kan brukes til dette er QGIS.

Eksempel på visuell programmering, autmatisering av databehandling for videre bruk i Reefmaster og IMC.

I tillegg til dette bruker jeg en tjeneste som heter "SAS Planet" til å ta ut åpne satelittbilder av landområdene. Her bruker jeg et zoomnivå som tilsier at høyeste oppløsning på bildene blir ca. 4m pr. pixel. Høyere enn dette vil resultere i svært store og tunge kart.

SAS Planet - brukes til å hente satelittbilder

Dybdedata, kystlinjer og flyfoto blir importert i et program som heter "Reefmaster" hvor jeg etablerer selve dybdekartet og lager "shaded relief" ("3D-visningen av kartet). Dybdekartene er ikke ment for bruk til kystnært fiske, men for å gjøre gjengivelsen av dybder nær land litt mer korrekte har jeg også tatt inn "tørrfall" (områder med dybde på mindre enn 0,5m) og beregner disse områdene som om de var land. Tørrfallområdene er så markert med grønn farge på kartene. En liten detalj. For dybdekartet for Skagerrak så brukte jeg en miks av ulike kartkilder slik at jeg kunne fylle alle områdene i kartet. Det resulterte i en miks med gode og dårlige data da noe av dataene kommer fra eldre interpolerte data. For HD-kartene (med unntatt av Skagerrak) har jeg valgt å kun ta inn de høyoppløselige dataene foreløpig. Det betyr at det i områdene det ikke finnes høyoppløselig data kun vises en hvit farge. Disse områdene kan eventuelt fylles i fremtidige oppdateringer dersom det er ønske om det.

Eksempel på kartprosjekt i Reefmaster.

Reefmaster har sine klare begrensinger hva gjelder størrelse på kartprosjekter så jeg må dele opp i mange mindre områder og jobbe med étt og étt område av gangen. Når alle områdene er ferdig blir samtlige områder sammenstilt under eksporten slik at resultatet fremstår som étt stort kart. Noen ulemper er det likevel med en slik fremgangsmåte, ser du nærmere på kartene vil du oppdage at avhengig av zoomnivå vil være synlige "striper" enkelte steder i kartet. Dette er rett og slett fordi Reefmaster ikke klarer å sammenstille de ulike kartprosjektene helt perfekt.

Eksempel på shaded relief visning. Ser du godt etter så ser du den nevnte "stripen" fra topp til bunn midt i den venstre halvdelen av bildet.

Når kartet er eksportert ut fra Reefmaster, slik at jeg får laget "shaded relief" visningen i at5-format, må jeg eksportere kartet en gang til, denne gangen som shape. Disse shapefilene behandler jeg på nytt ved å endre attributtverdiene slik at kartet oppfører seg slik jeg ønsker på plottere. Her øker jeg bl.a. verdien for synlighet slik at kartet er synlig selv om du zoomer langt ut på plotteren. Filene blir så satt sammen i et program som heter "Insight Map Creator", også kjent som "IMC". På dette stadiet inkluderer jeg også flere datasett: stedsnavn, grunner, skjær, vrak fra www.dykkipedia.com, artsobservasjoner fra Artsdatabanken, bunntyper som punkt/ikoner (stein, sand, leire etc.), bunnsedimenter som flater (en mer detaljert sammenstilling av de ulike sedimentene over havbunnen), naturtyper, fareområder og vassdrag.


Hvordan bruker du kartene?

Når du har lastet ned kartet på en tom SD-minnebrikke og satt minnebrikken i plotteren din (kartene er kompatible med nyere enheter fra Simrad, Lowrance og B&G) så vil kartet være synlig i listen over tilgjengelige kart på plotteren. Merk at første gangen du får opp kartet så vil samtlige kartlag være synlige og dette vil medføre at kartet kan se ganske rotete ut. Start med å gå inn i kartmenyen, gå til "More options" -> "Chart options" -> "Categories". Menyen og valgene kan variere noe fra plotter til plotter, jeg har en Simrad NSS Evo 3S satt opp med engelske menyer, men prinsippet er likt, du må inn i "kategori"-menyen.

Eksempel fra menyen på plotteren. Her ser du både valget for "Categories" samt "Shaded relief".

Her kan du velge hvilke kategorier du ønsker å ha synlige i kartet ditt. Dersom du ønsker å bruke "shaded relief" må du slå av "Dybdeområder" og "Land". Videre må du også slå på funksjonen "Shaded relief" i menyen "Chart options".

Så litt om de ulike temalagene som er inkludert.


Artsobservasjoner fra Artsdatabasen

Denne kategorier inneholder samtlige observasjoner fra Artsdatabasen, dato for uttak av disse data var februar 2020. Kategorien er delt i tre, observasjoner før 1980, observasjoner mellom 1980-2000 og observasjoner etter 2000. Under hver av disse hovedkategoriene finner du de ulike artene som underkategorier. Observasjonene vises som runde symboler med en "i" på kartet. Klikker du på symbolet for du opp navnet på arten som er observert. Klikker du på dette navnet kommer du videre inn i en dialogboks som gir deg mer informasjon om observasjonen.

Tips: For å unngå for mange symboler i kartet samtidig, velg f.eks. å kun ha på observasjoner etter 2000 og slå av observasjoner av de mest vanlige artene som du uansett ikke er interessert i slik at du bare lar artene du leter etter stå igjen.

Eksempel på artsobservasjon.
Klikker du på observasjonen får du opp et vindu med utfyllende informasjon.

Bunnsedimenter

Dette kartlaget inneholder områder definert som polygoner med ulike former for skravering/fargelegging. Eksempler på bunnsedimenter kan være "Bart fjell", "Grusholdig sandholdig slam", "sandholdig grus" etc. Tegnforklaring for de ulike områdene finner du under siden for temakartet "Bunnsedimenter" på bloggen. Dette kartlaget inneholder samme type data som kartlaget "Bunntyper", men istedet for punkter er data vist som områder og det skiller også mer mellom ulike typer bunn enn det "bunntyper" gjør.

Tips: Dersom du er på leting etter konkrete områder, f.eks. "stein og blokk" eller "sand" så slår du av de andre lagene du ikke er interessert i. Da ser kartet ryddigere ut.

Eksempel på kartlag med bunnsedimenter.

Bunntyper

Dette kartlaget inneholder en forenklet versjon av dataene som vises i laget "Bunnsedimenter". De ulike bunntypene vises som symboler og du har ikke like mange nyanser av bunn som i kartlaget "bunnsedimenter". Bunntyper viser samme informasjon som du ser på vanlige kart, men istedet for "Cy" eller "S" som brukes på vanlige kart bruker jeg symboler som også er synlige når du zoomer langt ut. Tegnforklaring for symbolene finner du på bloggen under siden for temakartet "Bunntyper".

Tips: Som tidligere nevnt, er du kun ute etter å finne en spesiell type bunn så kan du velge å slå av bunntypene du ikke er interessert i for å ha et ryddigere kart.

Eksempel på kartlag med bunntyper.

Dybdekonturer

Dette kartlaget inneholder selve dybdekonturene som linjer med 10m intervaller samt 2m intervaller i områder grunnere enn 50m. Disse er delt inn i to hovedkategorier "Dybdekonturer 10m" og "dybdekonturer 2m".

Tips: Dersom du befinner deg i områder med stor variasjon i dybde og ikke ønsker å zoome langt inn på kartet så vil du oppleve at du vil få områder hvor kotelinjene står så tett at det blir en sort "grøt" ut av det. Da kan du velge å slå av dybdekonturene og heller basere deg på fargene fra dybdeområdene eller fra shaded relief visningen.

Eksempel på område med "grøtete" utseende på kotoelinjer pga. stor variasjon i dybde.
Eksempel på kartutseende med kontelinjer slått av.

Dybdeområder

Dette kartlagene visser de ulike dybdene som fargelagte områder. Underkategoriene er delt opp som intervaller med 10m. Unntaket er første området som viser dybde fra 0-0,5m. Dette er tørrfallsområder (altså områder som er grunnere enn 0,5m ved sjøkart null).

Tips: Dersom du skal fiske grunt og leter etter spennende grunnområder kan du slå av områdene for tørrfall. Dersom du har slått på shaded relief vil du da se en satelittkartvisning av tørrfallsområdene og du vil kunne se om det er sandbunn eller ikke og om det er områder med gress innimellom. Dette er en fin måte å lete etter såkalt "leopardbunn".

Eksempel på potensiell sjøørretplass med tørrfall vist som et grønt område.
Samme plass, men med tørrfall slått av slik at man ser bunnforhold på satelittbildet.

Kystlinjer

Dette kartlaget inneholder, ja nettopp, kystlinjer. Det er ikke stort å si om disse annet enn at du kan velge å slå dem av om du ikke ønsker dem i kartet.


Land

Samme som kystlinjer, bare vist som fargelagte grå områder. Slå av dette laget om du har slått på shaded relief visning og ønsker å se satelittbilde av landområdene.


Naturtyper

Kartlaget viser områder med ulike naturtyper. Eksempler på naturtyper kan være "ålegrassamfunn" eller "bløtbunnsområder" m.m.

Tips: Er du på leting etter spesielle fiskearter? La kartlaget "ålegrassamfunn" være påslått, disse områdene er fine plasser for f.eks. sjøørret og havabbor.

Eksempel på visning av naturtyper, er vises "oksygenfattig polle".

Symboler

Her finner du kategoriene "Skipsvrak", "skjær", "skvalpeskjær", "stedsnavn" og "undervannsskjær". For skipsvrak vises navnet til vraket ved siden av symbolet i kartet. Markerer du symbolet får du en boks med navnet opp på skjermen og klikker du på denne så får du opp et vindu med mer informasjon om skipsvraket.

Eksempel på visning av skipsvrak. Ved å klikke på symbolet vil du få opp mer informasjon.
Eksempel på visning av informasjon om skipsvrak.

Når det gjelder grunner, skjær og skvalpeskjær så har jeg forenklet denne informasjonen slik at det kun er grunner over 5m dyp eller grunnere som vises. "Skjær" viser alle skjær som til en hver tid er synlige over vann, mens "skvalpeskjær" viser skjær som er mindre enn 0,6m under overflaten ved sjøkart null, altså skjær som av og til ikke er synlige i overflaten.

Denne informasjonen er ikke ment til å brukes for navigasjon, den er kun der som et hjelpemiddel når du fisker nær land eller i grunnområder. BRUK ALLTID NAVIGASJONSKART FOR Å NAVIGERE TRYGT PÅ SJØEN.

Eksempel på visning av skjær, grunner og skvalpeskjær.

Fareområder, dette er områder som er definert som farlige, disse er markert med et rødt omriss med rød krysskravur på kartet.

Eksempel på visning av fareområder med rødt kryssmønster.

Stedsnavn sier seg selv, det er et utvalg av stedsnavn på land, samt samtlige stedsnavn på sjøen. Stedsnavn er satt opp slik at du får opp flere stedsnavn jo lenger inn i kartet du zoomer.

Tips: Dersom du befinner deg i områder med mange skjær kan det fort bli rotete på skjermen, særlig på mindre skjermer som 9- og 7-tommer. Slå av den informasjonen du ikke har behov for å vise på skjermen.


Vassdrag

Dette kartlaget inneholder alle elver og bekker fra NVE sin database "Elvis". Disse er illustrert med en fast bredde i kartet, men denne bredden er kun for illustrasjon og sier ingenting om den faktiske bredden på bekken eller elven.

Tips: Dette kartlaget kan du benytte når du leter etter f.eks. sjøørret. Gjerne sammen med kartlaget "ålegrassamfunn". Men husk å overholde avstanden i fredningssoner!

Eksempel på visning av vassdrag til høyre.

Foreløpig er det kartene "Magerøya HD", "Sørøya HD" og "Søre Sunnmøre HD" som har all denne informasjonen. "Krokodille Skagerrak HD" er foreløpig ikke oppdatert med temadata, men står for tur nå de nærmeste ukene. Videre fremover kommer alle kart i denne serien til å inneholde all denne informasjonen i tillegg til de detaljerte dybdedataene.


Så en liten oppfordring til slutt. Det å lage slike kart er en givende, men svært tidkrevende prosess. Jeg lager kart for områder jeg ikke fisker på selv, først og fremst fordi jeg synes det er gøy, men også fordi jeg håper det kan komme andre til gode også. Når jeg da har satt en pris på 200kr for kartet for Skagerrak og kun 50kr pr. kart for de andre kartene, og legger ut nedlastingslinken åpen på bloggen, så er det med den forventning at dere som laster ned kartene faktisk tar dere tid til å betale for dem. Erfaringen så langt er at det er flere som laster ned kartene uten å betale enn det er av dem som faktisk betaler. Fortsetter det slik kan jeg ikke la linkene ligge åpne, både av hensyn til meg selv men aller mest av hensyn til de som faktisk betaler for seg slik at det ikke blir en skjevhet her. Jeg logger alle nedlastinger gjennom www.bitly.com så jeg kan se og føre statistikk over antall nedlastinger hver dag. Jeg ser dog ikke hvem som laster ned kartene, men jeg registrerer alle som betaler for seg. Har du først betalt for et kart så kan du selvfølgelig laste ned eventuelle senere oppdateringer til kartet gratis.

Kartene er ikke gratis selv om linken ligger åpen.

Lurer du på noe ang. kartene, trenger hjelp eller har innspill på områder som kan kartlegges så er det bare å kontakte meg på atle@teamkrokodille.no.


Lykke til!

Hilsen Atle

480 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page